Velkommen alle sammen.

Jeg må si at når jeg ble spurt om å ledet denne seansen før sommeren, så tenkte jeg, jeg har da ingen studiepoeng i økonomi.

Så var det første jeg tenkte at her blir litt sånn min jobb å prøve å eksemplifisere forskjellige scenarioer hvor geopolitikk kan møte fondet.

Og så føler jeg at nyhetsbildet har løpt litt fra oss siden den tid.

Ehm, jeg er jo kanskje mest kjent som en slags USA synser.

Jeg føler jo USAsynsing er det er litt sånn Paradise Hotel versjon av jobben min. Det er litt ymst.

Ingen forkleinelse til de som er på Paradise Hotel, men den egentlig jobben min er jo egentlig å forske på hvordan man lager gode straffemekanismer for internasjonale forbrytelser som folkemot krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten.

Så jeg har jo vært som forsker også interessert i den debatten som har vært den siste uken.

Men nå skal jeg prøve å løfte blikket litt fra akkurat det spesifikke eksempelet vi har stått oppe i den siste uken og se litt fremover på hvordan fondet kan møte den brytningstiden som vi er i nå.

Og med meg for å ha en diskusjon om det så har jeg to svært kompetente personer.

Jeg har Karen Helene Ultveit Mo som er professor og nå også instituttleder ved Økonomisk institutt ved Uio.

Eh som også er leder for et nytt ekspertutvalg for Statens Pensjons utlandet og har tidligere vært medlem av Norges Bangs hovedstyre.

Og så har jeg jo Ulf og Ulf Sverdø, du er jo tidligere direktør for Norsk utenrikspolitisinstitutt, nå professor ved Hanshøyskolen B, men du har jo ledet denne nuen som Torbjørn var inne på i den første seansen der.

Og jeg tenkte egentlig litt i tråd med det Torbjørn sa.

Jeg tror han viste det sitatet jeg skal jeg skal lese opp nå, for jeg satt faktisk og leste nuen min da jeg fikk den første nyhetsversjonen for Aftenposten om batchesh engines saken.

Eh, for dere skriver innledningsvis at det har helt siden begynnelsen vært bred politisk enighet om at oljefondet ikke skal være et instrument for norsk utenrikspolitikk, men fondet er likevel blitt en stadig viktigere faktor i norsk Norges internasjonale relasjoner.

Fondet har endret våre avhengigheter og muligheter, og oljefondet bidrar direkte og indirekte til å endre Norges status, omdømme og interesser.

Fondet påvirker de forventninger, trusler og muligheter som Norge møter.

Og det synes jeg har stått seg ganske bra tre år senere.

Ehm, jeg har jo tenkt mye på den utredningen din mens den siste uken har utspilt seg.

Så jeg vil jo gi deg første ordet her. Hva har du tenkt?

>> Eh, tusen takk. Det er jo det er jo litt byråkratisk skrevet den formuleringen du siterte, men

>> jeg synes var nydelig.

>> Nei, så på et nivå så må jeg si jeg er jo ikke overrasket. Jeg er ikke overrasket over dette har skjedd.

Eh hvorfor? Vi har jo skrevet en stor utredning sånn der vi advarte mot at dette kunne skje.

Og vi sa at derfor er det viktig at det er viktige tydelige retningslinjer.

Det er tydelig hvem som har ansvar om det og man må bygge kompetanse for å kunne håndtere den type risiko i fondet.

Og så kan jeg si jeg er litt skuffet over at det skjer.

Eh, og vi hørte her nå. Eh, i seg Nikola Tangen sa, "Ja, de har gjort feil i noen vurderinger, burde ha vurdert annerledes."

Eh, finansministeren, jeg oppfattet han også sa at ja, vi kunne kanskje vært litt tydeligere i denne dialogen å snakke.

Så det er mange som har gjort lite grann feil.

Og i seg så kan jeg si også at hovedstyret i Norges Bank burde kanskje også signalisert noe tydeligere om hvordan det skal være.

Eh, så men situasjonen er at vi kommer til, og det var Jen Stolen meg inne på, vi kommer til å havne inn i disse situasjonene igjen og igjen.

Eh, ulike typer. Og det er to grunner til det. Det første sånn enkelt sagt er jo for det første er at fondet er blitt veldig stort.

>> Mhm.

Eh, det er investert over det hele. Og for det andre er at verden blir mer sammensatt og mer komplisert.

Og det de var ikke så mye inne på det. Men en viktig internasjonal politisk økonomisk utvikling som skjer er at forholdet mellom økonomi og politikk, økonomi og sikkerhet, det vever sammen.

Så liksom fondet og i for seg teknologi også så fondet blir en del av denne diskusjonen.

Eh til slutt så bare sånn innledning så har lyst å ikke sant det som har skjedd i Israel er jo eller fortset å skje er eh forferdelig.

Eh, men vi må også tenke at det er bare 0,1% av fondets investeringer som har vært i Israel.

Vi må ikke tro at den eneste risikoen i fondet

>> Mhm.

>> er knyttet til det som er Israel.

Vi har mye annen risiko skal komme tilbake til.

>> Ja, for la meg bare følge opp med dette på risiko for dere bruker jo en del tid i utreding på å beskrive forskjellige typer risiko i det geopolitiske eller internasjonale bildet som vi befinner oss i nå.

Ja, så eh det første er helt overordnet er jo at sant hvis du spør noen i forsvar eller i et eller annet så tenker jeg risiko det er noe vi ikke liker.

La oss eliminere det. Kvitte oss med risiko.

At vi er litt eh Ludvik i fra Flåklippa.

Men det er jo ikke sånn det er. Vi må håndtere risiko.

Og risiko er det vi tjener penger på også.

Så så det er det første som er viktig å ha med seg.

Og det andre er at vi i den utredningen så skisserte vi liksom en trekant med tre typer sett med risikofaktorer som er viktig å tenke på.

Det første er jo finansielle risikoen.

Vi skal avkastning og det kan komme svingninger et CE i denne risikoen.

Så vi må håndtere de svingningene.

Og det andre er jo vårt omdømme internasjonalt.

Vi ønsker å bli oppfattet som en finansiell investor i markedet, ikke som en politisk aktør.

Og så er det den tredje risikoen som er veldig viktig, nemlig tilliten i det norske samfunn til fondet.

Så alle disse tre tingene må man finne en balanse mellom.

Og i det lange løp vil jeg si at man har funnet en god balanse på det i Norge, men vi må alltid gjøre justeringer.

Og i dette tilfellet her rundt Israel så har man valgt å si a for å få tillit hjemme i Norge rundt håndteringen av Israel, så velger vi å ta ned i den finansielle risikoen selv om vi kanskje taper litt penger på det.

og tilsvarende så må vi være litt forsiktig med å styre fondet politisk for da kan vi svekke omdømmet vårt ute.

Så det handler denne risikostyringen rundt fondet handler om balansering mellom ulike typer ting.

Så så og det er et viktig budskap i utredingen vår at dette risikobildet handler ikke bare om finansiell risiko.

>> Vi skal komme tilbake til dette med tillit.

Eh men jeg tenkte jeg kunne begynne med det på å ta et litt sånn steg tilbake som hvordan kom vi hit?

Hva har vært byggeklassene for den suksessen som Olfondet har hatt som som det første panelet var inne på?

Så jeg spør deg sånn, hva har vært vesentlig for fondet suksess så langt?

Ja, jeg har lyst til å begynne med å si at, ikke sant, det vi som har vært inne på allerede at det vi ser på Gaza er forferdelig.

Men det er samtidig nettopp slik som også kom fram godt i det forrige panelet at historien om oljefondet er jo en sjelden suksesshistorie som ikke vi finner i noen andre demokratier.

Og ofte så er det dessverre slik at når det kommer når det blir skrevet mest om fondet da er det når det er en eller annen ting som stormer noe som er vanskelig.

Så vi burde egentlig være mer opptatt av også fondet når alt går bra.

For i det store og det hele så går jo alt veldig bra.

Og jeg mener at en viktig grunnen til at det har gått så bra er det at vi har hatt en dynamisk tilnærming til styringen av fondet, ikke sant.

Ofte så får vi også et inntrykk av at hvis det er eh når det da blir gjort noen endringer når vi tenker at nå bør det gjøres endringer, så er det noe negativt.

Det tenker jeg at det er helt feil for det har vært modellen fra begynnelsen av.

Vi vi har tatt steg på steg.

Jeg vil si at norske politikere har vært forbillitlig i hvordan de da har basert på erfaring, basert på faglig råd, basert på råd fra Norges Bank, da bygget videre og videre på en modell som vi tross alt hadde ingen erfaring med, hvor det heller ikke var mulig å se til noen andre land og se hvordan man gjorde det.

hvor det heller ikke var mulig å se til noen andre land og se hvordan man gjorde det.

Så jeg tror at det å ta innover seg at det er nettopp denne dynamikken eh som har vært så vesentlig, det er viktig.

Og det skal vi også eller det håper jeg vi også da vil fortsette med.

Og da når jeg sier dynamikk så handler det særlig egentlig om to typer dokumenter som er de som da er de overrang dokumentene som styrer fondet.

Det er det ene dokumentet som er mandatet som gis til Norges Bank som rammer inn hvordan fondet skal investeres.

Og så er det de etiske retningslinjene som da beskriver hvordan man skal tenke da rundt etisk problemstillinger og hvor både Etikkrådet og Norges Bank har en rolle.

Jeg tenker det det er interessant det du sier der, for jeg har jo bodd i land i for så vidt diktaturer hvor de har hatt store mineralressurser, naturressurser

og når når man sier at man er norsk så får man spørsmål, oi, det har det der oljefondet, ikke sant? Hvordan hadde jeg fått til det?

Eh, og det er sånn lett å glemme at det vi har ikke noen andre modeller å se etter.

Det er den modellen vi har laget.

Og Ulf, du sa til meg i går at hvis vi skal tenke på fondet, så er det fortsatt et en tenåring om ikke om ikke et barn.

Hvis du skal tenke på dette er et uendelighetsprosjekt.

>> Ja. Ja. Sant.

Eh og det er jo sånn det holder på, ikke sant?

Vi tar ut mindre av fondet enn de har gjort det i mange år enn det som fondet vokser til.

Og vi har lagt opp sånn at denne handlingsregelen, det er uttaket av fondet skal balanseres mot det vi tror kommer til å være over lang tid, avkastningen i kapitalmarkedet.

Så sånn sett så er jo konstruksjonen lag for å vare virkelig lenge.

Og fondet startet i 96 eller et eller annet sånn.

Så det har bare vært i 30 års tid.

Og så og i virkelig langt løp så må forvente at det kommer til å skje store endringer og utviklinger og tilpasninger og sånn må det være.

Så jeg pleier å si født sånn eller blitt sånn.

Det er ikke sånn at det er født og vi og det er perfekt.

Eh, det er hardt arbeid og mange mye systematisk arbeid for å stadig forbedre fondet.

Og det jeg vil også si det er også en utfordring til oss som borgere eller til våre politikere og andre.

>> Vi er også plutselig endret oss

>> fra til å bli en av verdens rikeste land.

Vi har relasjoner til andre.

De investeringene vi gjør i andre land kan ha betydning for det.

De andre synes at vi er rik.

Vi synes at vi har fortjent de pengene.

Andre synes at det er ufortjent.

Vi er bekymret for hvordan vi investerer pengene.

Mange der ute er bekymret for hvordan vi har generert disse pengene med salg av olje et cetera.

Så det å være en investorstat som vi er blitt nå, det fordrer noe av oss alle.

Og det må vi reflektere omkring.

>> Ja. For det det var det var mye som var interessant.

Jeg leste, jeg synes det sammendraget det hadde av uting var veldig, veldig, veldig nyttig å lese denne uken her.

Og det, det er særlig, det, det er et åpenbart poeng for de aller fleste, men det, det tror man må gjenta det.

Og det er jo eh det snakker om hvordan Fond har tatt oss for å være en oljefinansiert stat til å bli en investorstat.

Og det er noe ganske unikt da, og også unikt når fondet har blitt så utrolig stort som det det tross alt har blitt.

Og så har man ikke så mange andre sånne etisk eller man har ikke tilsvarende fond som man kan se til når det kommer til å sånn utveksle erfaringer.

Og da blir jo denne dynamiske prosessen som du er inne på, Karne Lene eh ganske viktig.

Og lik såom det er jo et sånn kjennetegn i vår tid og vi sier at vår tid er så spesiell og dette er en brytningstid og nå holder alt å på å endre seg.

Men det er jo ikke slik at fondet ikke har vært i stormer før eller ikke har vært i endringstider før.

>> Nei, ikke sant. Det er akkurat akkurat det.

Og jeg tenker at det er noen ganger at den allmenne hukommelsen er veldig kort.

For dette har slått meg som var en som har fulgt fondet i mange år at det med jevne mellom så er det noen stormer og så får man ofte følel seg at det har ikke vært noen stormer før, men det er jo feil for det har jo vært mange stormer før.

Og så tenker jeg at det er et sunnhetstegn.

Det er et sunnhetstegn ved den norske demokratiet at vi da har åpne gode diskusjoner om fondet, om ting som vi da rett og slett ikke da føler at er godt nok.

Eh, for det er det som gir opphav til at vi så da kan gå videre og forbedre da det være mandatet eller retningslinjene ytterligere.

La meg bare ta som eksempel at de etiske retningslinjene for eksempel, de har jo endret seg over tid.

Eh, noe som da ikke var der på begynnelsen som kom inn etter hvert, det var det som knytter seg til hvordan man skal tenke rundt klimaendringer, hvordan vi skal tenke rundt kunselskaper og annenferd som da vi ikke mener at er i tråd med da en god da klimatilpasning.

Det kom ikke inn for det nødvendigvis da var en storm da, men det kom inn fordi at vi etter hvert da ble opinionen, politikerne, vi som samfunn ble observanger på at her var det forhold som vi da begynte å ta innover oss.

For vi prøver hele tiden å treffe denne balansen mellom for høyest mulig avkastning, men innenfor et sett av forsvarlig etiske rammer.

Og det er jo en balanseøvelse. Det er det. Det er det ingen grunn til å da stikke denne stol, men den synes jeg at norsk politikere greier egentlig veldig bra.

>> Ulf,

>> jeg kan bare si eh altså finanspartdepartement vil jo ikke ha etiske retningslinjer først, ikke sant.

Så vi må huske på det og.

Eh så men sånn det

>> så var omstritt og inn

>> Ja. Til å begynn med så hadde man ingen

>> og så jobbet noen for å få det på plass.

>> Nei, men da du må da si hvorfor det ikke var til å begynne med.

>> Ja, men det Ja, det kan jo du si. Du kjenner sikkert alle detaljene i det, men man ønsker ikke å ha denne type etiske retningslinjer.

Og så etter hvert så kom det forslag om å ha det og så er blitt etablert retningslinjen.

Og så er det sånn som Karen Lene at de har utviklet seg.

Og jeg må si denne diskusjonen er jo ikke ferdig.

Eh, bare i vår så var diskusjoner om eh har vi etiske regler i fondet som forhindrer oss til å investere i våpenproduksjon for eksempel som til å støtte Ukraina.

Det er en type ting.

Det går også en diskusjon om bør fondet være investert i autonome våpensystemer et ce.

Så dette er jo en diskusjon som går.

Så det ene er jo diskusjon om reglene.

Det andre er jo diskusjon om vurderingene.

Er dette et brudd på de reglene eller ikke?

Og og dette peker jo tilbake på et grunntema som jeg tror var oppe i den diskusjonen mellom Nikolai Tangen og Jens Stoltenberg.

Og det handler om at for å ha tillit til fondet

så må man ha en viss forståelse av hva er risikoappetitten i det norske folk?

Hva er risikoappetitten?

Hva synes vi er komfortabelt?

Hva synes norske politikere er komfortabelt?

Hva synes VG er akseptabelt?

Eh hva synes eh hovedstyret i Norges Bank er akseptabelt?

Og hva synes NBIM er akseptabelt?

Og hvis vi klarer å ha en omforent forståelse av hva som er akseptabelt, hva som er uakseptabelt, ja da er jo mye lettere å styre.

Og jeg tenker om denne saken som har skjedd med Gaza, at det har vært litt uklart

>> om hva er som er risikabelt, ikke risikabelt, og hvem er det som har ansvar for å rydde opp i den biten.

>> Ja. for at eh jeg så dagsens 18årer og da var NRKs økonomisk kommentator Cecilie Langen Beckker hun var inne på dette spørsmål at på den ene siden så har oljefondet ofte vært ganske flink i sin utdad kommunikasjon å være tydelig på at ikke sant avkastning kan variere sant det er risikabelt vi investerer mer i aksj avkastning vil variere fondet kan gå opp og fondet kan absolutt gå ned.

Men man har kanskje ikke vært like flink til å forventningsavklare hvordan vi skal være en ansvarlig eller hva vi kan oppnå som forsvarlig forvalter.

Og jeg for er ikke det det du litt inne på her?

Og jeg for er ikke det det du litt inne på her?

>> Ja, altså vi skriver en del om det i i det utvalget eller den rapporten så det vi sa at ikke sant eh vi i Norge har et ønske om å bidra til å gjøre gode ting gjennom investeringene.

Mange har det.

Mange har det.

Men hvis du ser ut i verden og ser i de markedene som finnes der og ser i selskapene så ja det finnes en god del selskap som vi kan si ja det er helt hvite det er perfekte så finnes det noen selskap som er bad som ikke vi vil ha men så er realiteten at veldig mange er faktisk ganske grå eh noen har et element av noen ting som er tvilsomt.

De har en leverandør som er tvilsom et eller annet.

Så det er en veldig komplisert økonomi og som et liten investor tr er stor, men i det enkelte selskap ganske liten.

Så det er jo den enkelte investeringen fra fondet klarer nok ikke å endre et enkelt selskaps innretting, ikke sant?

Så så vi må ha en slags balanserte forventninger på hva kan vi oppnå med eierskaps påvirkning ved å eie i selskapet.

Men det vi har sett over tid så er at fondet har jo også lyktes ganske godt med det, men da gjerne gjennom å følge internasjonale retningsregler

Men det vi har sett over tid så er at fondet har jo også lyktes ganske godt med det, men da gjerne gjennom å følge internasjonale retningsregler

>> Mm.

og at de stemmer og påvirker selskapene på sammen med andre store investorer.

>> Og på den måten så blir han ikke kanskje sett på som en like politisk aktør som det ville blitt sett på ellers.

Ja, men dette er ikke begrunnet ut fra politiske ting og derfor har man vært forsiktig med å si at dette skal være norsk politikk som man si at vi forankrer eierskapsutøvelsen i internasjonalt allmennkjent anerkjente normer sånn som fra OECDs retningslinjer for god selskapsskikk eller fra FNs ulike standarder.

Så så man har forsøkt å lage en avstand fra norsk til norsk politikk på det utfordringen nå.

Men det det er litt så for langt å gå inn på.

Men klart at Donald Trump og hans politikk og hvordan han påvirker mange spørsmål rundt samfunn, nei selskapenes ansvarlige drift her under korrupsjon, kjønn eh kjønn mangfold et cetera. Det kommer også til å være en test for fondet.

>> Vi kan jo forsiktig si at det hadde vært endringer og vyer det siste året.

Ehm, men Karl Lene, jeg har lyst til å runde av litt med å se på denne arbeidsfordelingen mellom aktører, for det har vært mye omdiskutert den siste uken og vi har vært litt inne på det i panelet her, var en del om det i første panel, men hva tenker du er liksom kanskje for eller hva er arbeidsfordelingen?

Hvem er det som har ansvar og hva er forbedringspotensialet der?

Jo, jeg tenker det er nettopp denne arbeidsstillingen mellom Storting Departement eh Norges Bank og Etikkrådet som er veldig viktig at er ryddig og er regelbasert og det er den.

Men i hvert fall basert på sånn som regelverket er i dag, så er det ganske åpenbart at store endringer av da investeringsuniverset, altså de selskapene man kan være investert i og av referanseindeksen, denne handellisten som i stor grad styrer investeringene,

den eh må gjøres av da eh Stortinget, av politikerne på Stortinget.

Det som eh sånn som da de etiske retningslinene som da håndteres av etikkrådet og eh banken er satt opp, så er det retningslinjer som er egnet for mer enkeltvise selskaper, altså for håndtering av enkeltvise selskaper.

Og der er det jo igjen en arbeidsting som er slik at i utgangspunktet så er det etikkerrådet som sitter i førersrettet.

Det er et sett av kriterier som enten handler om hva selskapene produserer eller hvilken atferd de har.

Og da er den generelle systematikken er at etikkrådet gir anbefalinger til Norges Bank som så velger å følge dem eller la være.

De vil normalt følge dem eller de vil da søke å drive egen eierskapsutøvelse.

Men det er noen unntak på et par områder og det knytter seg til eh til klima.

Det k seg til klimaadferd og det knytter seg til kull.

Så har man kommet frem til da eh en arbeidsform som speiles i retningslinjene som er slik at Norges Bank ikke behøver å vente på etikkrådet, men da selv da kan gjøre vurderinger og uttrekk som vi kaller det av selskaper eh da på egen kjøl.

Og jeg tror jo at ehm det og dette er en denne formen her er jo blitt valgt mer av praktiske hensyn fordi at man har funnet ut at det ga en bedre tilnærming og sørget for en bedre varetagelse av disse etiske hensynetene.

>> Det utvikler seg over tid.

>> Ja, ikke sant. Dette utvikle seg over over tid.

Og jeg tror at, ikke sant, når jeg sier at eh vi må være dynamiske, så handler jo det om å være dynamiske både når det gjelder prosesser og innretning.

Så ikke sant, om en del års tid så kan det tenke seg at også den arbeidstillingen der kan endre seg på andre områder også av mer da praktiske grunner for at man best mulig skal kunne være etiske forhold.

Men ikke sant, men men igjen så er det det at det som vi har lang tradisjon for med fondet og som jeg tenker at nemlig har vært så veldig viktig, det er at vi har ikke forhastet oss.

Vi har tatt gode hatt gode grundige prosesser som da har begynt med da eh faglige gjennomganger, råd fra Norges Bank, diskusjoner i Stortinget, noen ganger en ganger, noen ganger to ganger før man så har landet på de endringene man så har valgt å gjøre.

Og jeg tenker at det å ha det godt i mente at denne grundigheten og det å ta seg tid før man gjør endringer har altså vært en veldig vesentlig del av suksesshistorien der.

At man ikke har hoppet raskt på noen løsninger fordi at det er ganske komplisert og det skal stå seg.

Og det jeg skal jeg skal gi det samme spørsmål til Raul for vi hørte jo Stoltenberg nettopp si at dette kommer til å skje igjen eller vi kommer til å komme i lignende stasjoner igjen og så sa han jeg ber meg også merke til han sa at hvis svaret er at det er uklarheter i hvem som har ansvar i systemet så må vi se på systemendringer.

Hvordan ser du på denne arbeidsfordelingen在过去一周发生的事情的光照下？

Hvordan ser du på denne arbeidsfordelingen i lyset av det som har skjedd siste uken?

Ok, det første det gode nyhet med dette er jo at denne uka har vært en folkeopplysningsuke tror jeg for veldig mange.

For det første så har mange lært litt mer om fondet og lært også at det er mange vanskelige avvendinger som ligger der.

Og så tror jeg en annen ting som er blitt tydelig er at det er ikke sånn at det er NBM Norgesbanken invester som bestemme så mye.

Altså det brorparten av risikoen i fondet bestemmes av finansdepartementet og politiske ledelsen, ikke sant?

De setter mandatet.

De bestemmer eh hvilke land man skal være investert i, de bestemmer hvilke aktive klasser man skal være i, hva som skal være vektingen mellom de.

Og de bestemmer også hvilken indeks fondet skal følge.

Og det vi sa i vår utredning, vi sa jo at det kan være situasjoner der vi må trekke oss ut fra ulike markedsplasser og land sånn som Rusfen.

Og vi ønsket i vår utredning anbefalte vi at det var litt tydelige regler om hvem er som skal gjøre det, hvordan skal det gjøres og hvordan terskelen for det eventuelt skal organiseres.

Men det er ikke noe tvil om at det er en politisk prosess, så det er politiske ansvaret.

>> Så

>> kom dere frem til noe konklusjon?

>> Altså dette med land har jo vært en av de store diskusjonene.

>> Ja. Altså Russland var et stort tema eh under det hele.

Og det kommer også må vi jo være ærlig til å tro at vi kommer til å ha en diskusjon i Norge i årene som kommer om hvor hvor hvordan vi skal være investert i Kina for eksempel.

Det er en stor diskusjon som foregår i USA og i mange andre plasser.

Og den diskusjonen kommer også helt sikkert til Norge om hvorvidt vi skal være eksponert for i Kina.

Eh, fondet er i dag i Kina, men med ganske liten andel ved underve som det heter i Kina.

Eh, men klart det er en krevende ting for en stor investor å investere i Kina også fordi at vi er alliert med USA og vi må tenke lite grann om hvordan vi skal forholde oss til dette.

Det er et stort tema.

Det er jo heller ikke noe sånn at eh og det var vel Nikolai Tangen inne på at noen av de utviklingstrekkene som foregår i USA eh og i markedene i USA også kvaliteten på institusjoner i USA representerer jo også

>> risiko.

Så det det er jo masse avvendinger som må gjøres hele veien.

Og mange av de avvendingene skjer i Finansdepartementet, ikke i Norges Bank eh eller i hovedstyret i Norges Bank eller i NBM.

Og det tror jeg er litt viktig å få fram.

Men samtidig NBM sitter nærmest.

De kjenner markedet best.

De må da gi informasjon slik at de kan gjøres kompetente vurderinger.

Og jeg tror eh bare for å avslutte så tror jeg det er to stikker her som jeg synes er viktig og de har kommet frem i denne diskusjonen.

For det første det er viktig at vi har stabile rammer og forutsigbarhet og tydelige regler rundt fondet.

Det tror jeg alle er enige om.

Men det som J Stoltenberg var inne på helt til slutt også at ja, når vi oppdager at vi må gjøre noe, så må vi komme sammen, kunne snakke sammen for å finne løsninger på de problemene.

Så det er liksom en balansering mellom på ene siden. Ja, vi ønsker rigiditet, armlengse avstand, men samtidig vi kan ikke ha det så firkantig at vi ikke klarer å løse problemer raskt dersom det er nødvendig.

Og er det noe dere så i utvalget eller har anbefalt i utvalget som kunne være med på å løse en sånn situasjon hurtigere enn det vi kanskje har sett?

>> Ja, altså vi har mange ting i dette utvalget og altså vi lyktes med mange ting i utvalget synes jeg.

skrev no og så var det noen ting som vi burde ha gjort mer på det ville vært bedre og tydeligere i våre anbefalinger og vi var ikke helt enige heller om alle ting men det er jo denne balansen mellom å ha forutberegneln

stabile rammer tydelige regler men samtidig ha fleksibilitet til å kunne gjøre justeringer for en av de tingene vi sa i utredingen var på en måte at vi trodde at endringstakten lik i internasjonal politikk kan økke

>> så det gjør at vi man kunne være evne til å respondere litt raskere enn noen av disse prosedyrene.

Og det er åpenbart i denne prosessen har vi sett at etikkrådet for de har mange saksbehandlingskrav så de er ganske langsomt arbeidende så de vil ikke hjelpe oss med å løse alle mulige problem.

Jeg føler at det kommer ikke til å skape noen avisoverskrifter her at forskere har konkludert med at man trenger stabile rammer eh men også og grundige utredninger.

Men jeg føler at dere begge to har gjort et stort stykke arbeid her med å gi oss litt folkeopplysning og tenke litt bredere om fondet i en brytningstid.

Så tusen takk til dere og takk for meg.

Amen.