Hei og velkommen til pressekonferanse.

Dagens pressekonferanse vil handle om både fondets investeringer i Israel og fondets halvårsresultater.

Vi har de siste dagene fått enormt mye spørsmål fra dere i media, og vi takker for tålmodigheten i påvente av denne pressekonferansen.

Vi starter med en presentasjon, og vi starter med en oppdatering om Israel.

Etter presentasjonen vil det bli rikelig med tid til å stille spørsmål i plenum.

Det vil kun bli spørsmål fra media denne gangen, gitt den store interessen.

Med det gir jeg ordet til Nikolai og Tron.

Krigen på Gazastripen er en alvorlig humanitær krise.

Situasjonen på Vestbredden og i Gaza blir stadig verre, og krigføringen medfører grusomme lidelser.

Flere har på denne bakgrunn stilt spørsmål ved vår forvaltning i Israel og enkeltinvesteringer i israelske selskaper.

Og dette har vi stor forståelse for.

På bakgrunn av den kritiske situasjonen mottok vi i august et brev fra Finansdepartementet.

I brevet er vi bedt om å gjøre en fornyet gjennomgang av vårt arbeid med å følge opp mandatet fra departementet, av fondets investeringer i israelske selskaper og eventuelt nye tiltak som vi mener er nødvendige.

Vi vil beskrive alt dette nærmere i svarbrevet vårt som vi vil sende i god tid før fristen 20. august.

Vi vil nå si hva vi har gjort tidligere og hvilke tiltak vi har gjennomført den siste uken.

Så la oss ta først en status på fondets investeringer i israelske selskaper per halskifte i år.

Fondet var da investert i 61 ulike selskaper til en markedsverdi av 22,7 milliarder kroner.

Det er en økning på 500 millioner kroner i første halvår, og det skyldes utelukkende avkastning på investeringene.

Netto har fondet solgt aksjer for 400 millioner kroner i denne perioden.

Nesten 23 milliarder kroner investert i israelske aksjeselskaper er omlag 10 milliarder kroner mindre enn det vi ville hatt hvis vi hadde fulgt referanseindeksen fullt ut.

Med andre ord, hadde vi investert helt i tråd med referanseindeksen, ville vi hatt 10 milliarder kroner mer investert i israelske selskaper.

Utgangspunktet for forvaltningen er det mandatet som er fastsatt av Finansdepartementet og som er forankret i Stortinget.

Og det mandatet gir føringer for hvor og hvordan fondet skal investeres.

Og departementet stiller også krav til hvordan vi skal gjennomføre forvaltningsoppdraget på en ansvarlig måte.

I tillegg har departementet fastsatt med forankring i Stortinget også etiske retningslinjer for fondet.

Og de retningslinjene retter seg mot selskaper som medvirker til eller er ansvarlig for grove brudd på grunnleggende etiske normer.

Disse vurderingene er en viktig del av fondets samlede aksomhetsprosesser.

Og det er det uavhengige Etikkrådet som vurderer enkeltselskaper opp imot disse kriteriene.

Og Etikkrådets arbeid er veldig grundig.

De har dialog med selskapene som de undersøker og de gjør vurderinger ofte også basert på informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig.

Og Etikkrådet jobber med alvorlige saker og tilrådningene de kommer med og beslutningene som fattes offentliggjøres.

Det er derfor viktig at det som står der er helt riktig, og at selskapene får mulighet til å uttale seg.

Det er også sånn at en rekke andre fond følger disse tilrådningene.

Dette må nødvendigvis derfor gjøres grundig og det vil ta noe tid.

Så er det jevnlig informasjonsutveksling til tross for den arbeidsdelingen mellom Norges Bank og Etikkrådet.

Og vi koordinerer dialogen med selskapene.

Dette er arbeid og prosesser som har foregått over lang tid og som er ytterligere styrket i de siste årene.

Vi vet at Etikkrådet har hatt oppmerksomhet mot ulovlige bosetninger på Vestbredden og krigssituasjonen i Gaza.

Og vi utveksler og har utvekslet hyppig informasjon med Etikkrådet og fulgt opp selskapene i vår risikovurdering.

De selskapene vi har vurdert at har høy risiko i våre gjennomganger har vi enten adressert gjennom dialog med selskapene. Vi har i noen grad solgt oss ut av disse selskapene, eller vi har forsikret oss om at Etikkrådet har iverksatt undersøkelser av selskapene.

Vi offentliggjør altså en eventuell utelukkelse av et selskap når vi er ferdig å selge aksjene.

Og noen ganger kan det også ta tid å selge et selskap.

Det vil derfor også være tid mellom tidspunktet hvor Norges Bank mottar og treffer en beslutning om utlukkelse til når vi offentliggjør utlukkelsen.

Det er viktig for legitimiteten og grundigheten i systemet.

Så la meg si litt mer om eksklusjoner og nedsalg.

Vi har i lang tid hatt høy bevissthet om selskaper som opererer i områder med krig og konflikt.

Vi har forventningsdokumenter, og i 2022 og i 2024 oppdaterte vi våre forventningsdokumenter om menneskerettigheter.

Og vi har tydelige forventninger om at alle selskapene vi har investert i respekterer disse.

Siden 2020 har vi også hatt dialog med selskaper i porteføljen om deres risikohåndtering knyttet til krig og konflikt.

Og i første halvår i år hadde vi 20 slike dialoger om selskapers aktsomhet i krig og konfliktområder.

I 2024 iverksatte vi daglig overvåkning av alle fondets aksjeinvesteringer i nye selskaper, inkludert israelske selskaper.

Og som en del av dette arbeidet etablerte vi også en rutine med forhåndsgodkjenning fra oss når våre eksterne forvaltere ønsket å gjøre nye investeringer.

Det gjaldt da og gjelder alle selskaper som ikke allerede er i porteføljen.

Samtidig begynte vi regelmessig gjennomgang av fondets aksjeinvesteringer i Israel der selskaper ble kategorisert av oss som enten å ha lav, middels eller høy risiko.

Og alle selskaper som vi i den risikogjennomgangen klassifiserte som å ha høy risiko har vi enten solgt oss ut av eller fått beskjed om at Etikkrådet har vurdert.

Vi har på egen kjøl basert på disse risikovurderingene solgt oss ut av 10 mindre israelske selskaper.

Og dette er informasjon som vi ikke har gitt tidligere.

Så for å se på totaliteten for hva gjelder utelukkelser og nedsalg av investeringer i Israel, så solgte vi oss ut av den beholdningen vi hadde i israelske statsobligasjoner i 2023.

Det er 11 selskaper som er ekskludert og offentliggjort på tilrådning fra Etikkrådet. Det er et arbeid som har pågått helt siden 2009.

Og så er det disse 10 selskapene som vi har solgt oss ut av basert på våre egne risikovurderinger.

Men så har vi nå tatt flere grep.

>> Ja. Ehm tirsdag forrige uke så tok vi følgende beslutning i fondets ledergruppe.

Vi har tatt hjem alle fondets investeringer i israelske selskaper.

Det innebærer at vi altså har sagt opp kontraktene med tre eksterne forvaltere som har forvaltet mesteparten av våre investeringer i Israel.

Den beslutningen må ses i lys av den helt spesielle konfliktsituasjonen.

Og vi har gjort dette for å forenkle forvaltningen og redusere risiko.

Og i tillegg er det ekstremt viktig for oss at det ikke sås tvil om at vi har full kontroll.

Vi var ved utgangen av halvåret investert i 61 selskaper.

Tirsdag forrige uke besluttet vi at 11 selskaper som ikke var en del av referanseindeksen skulle selges så snart som mulig.

Og vi ble ferdig med det i går.

Selskapet BET Schemesh er blant selskapene som er solgt ut.

Det er viktig å presisere at disse selskapene ikke er solgt ut etter anbefaling fra Etikkrådet.

I etterkant av denne pressekonferansen legger vi frem en beholdningsoversikt per 30. juni for hele fondets portefølje, inkludert Israel.

Den beholdningen vil da ikke reflektere de nedsalgene som er foretatt de siste dagene, men vi vil publisere en egen liste over selskapene vi fortsatt er investert i per i dag.

Fremover vil fondets investeringer i Israel kun bestå av selskaper som inngår i Finansdepartementets referanseindeks.

Og det er veldig viktig å understreke at selskapene kommer inn i indeksen når de når en viss størrelse.

At de er en del av indeksene, altså ikke et kvalitetsstempel eller betyr at de har lavere risiko.

Og vi forventer å selge oss ut av flere selskaper.

Så hvordan kunne dette skje?

Vi har et veletablert rammeverk for forvaltningen av fondet, et rammeverk som vi mener har fungert godt.

I tillegg har vi og Etikkrådet en rekke prosesser som vi mener er gode.

Og disse har vi styrket de siste årene i lys av alvoret i situasjonen på Vestbredden og i Gaza.

Men til tross for dette må vi erkjenne at det har fremkommet informasjon vi burde ha fanget opp.

Den siste risikogjennomgangen vi hadde av våre investeringer i israelske selskaper ble gjort i slutten av mai i år.

Alle selskaper som da ble kategorisert som høy risiko har vi enten solgt oss ut av eller blitt informert om at Etikkrådet har vurdert.

I denne gjennomgangen ble det selskapet som har fått mye oppmerksomhet siste uken, BET Schemesh, vurdert som et selskap med middelsrisiko.

Og dette selskapet var heller ikke på noen offentlige lister.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt rapporten fra Historikriket for Palestina som ble sendt til oss 13. juni.

Og eierskapsavdelingen vår var i gang med å gjennomgå rapporten da Aftenpostens artikkel kom ut.

I ettertid og i lys av den informasjonen vi har nå må vi erkjenne at selskapet burde ha vært kategorisert som høy risiko og delt den informasjonen med Etikkrådet eller solgt selskapet selv.

Situasjonen på Vestbredden og i Gaza har forverret seg i den senere tiden.

Vi forvalter dette fondet på vegne av det norske folk og tar fullt ansvar for at forvaltningen skal gjøres på en trygg og god måte.

Det er alvorlig når det stilles spørsmålstegn ved om systemet fungerer.

Nå har vi gjort noen tiltak og det jobbes med ytterligere tiltak og vi vil gi mer informasjon om dette i brevet vi jobber med til Finansdepartementet.

Så hva skjer videre nå?

>> Jo, så i tråd med dette brevet som vi har mottatt så er vi nå i gang med en veldig grundig gjennomgang av alle våre investeringer i Israel.

I det arbeidet har vi tett dialog med Etikkrådet og vi har hatt møter med departementet, unnskyld.

Vi vil også se på våre egne prosesser og rutiner og vurdere om det er tiltak vi kan gjøre som vil styrke det arbeidet vi har med ansvarlig forvaltning i fondet.

I tillegg vil vi gjøre en ytterligere forenkling utover det Nikolai nettopp har nevnt av den porteføljen vi har i Israel.

Men her må vi fullføre en gjennomgang før vi kan komme tilbake til hvordan det kan gjøres.

Den listen som vi offentliggjør over fondets investeringer i israelske selskaper som vi per i dag har, den vil derfor inneholde navn som det er stilt spørsmålstegn ved og vi kan derfor forvente at det kommer flere uttrekk fra denne porteføljen.

Den eksterne forvaltningen vil fortsatt være en viktig del av vår investeringsstrategi.

Så la oss gi litt mer informasjon om hvorfor vi bruker eksterne forvaltere.

Vi benytter 103 eksterne forvaltere som til sammen forvalter 5% av fondet vårt.

Og disse investerer hovedsakelig i selskaper i såkalte fremvoksende markeder.

Dette er markeder som krever lokal tilstedeværelse og spesialkompetanse som vi ikke har selv.

De eksterne forvalterne hjelper oss med å ha bedre informasjon om hva som foregår rent finansielt, men også i spørsmål knyttet til bærekraft, menneskerettigheter og selskapsstyring.

Så hvordan følger vi disse opp?

>> Jo, i de avtalene vi har med disse eksterne forvalterne så har vi nedfelt at de skal legge til grunn den samme ansvarlighet i investeringene sine som vi selv gjør.

Og de kan selvfølgelig heller ikke investere i de selskapene som er utelukket.

Vi har et eget team som følger opp forvalterne på kvartalsmøter.

Vi har en årlig skriftlig dokumentasjon fra alle forvalterne hvor de rapporterer om hvordan de følger opp ansvarlig forvaltning, regelverk rundt interessekonflikt og etterlevelse av lover, regler og retningslinjer.

Men det er forvalteren som velger hvilke selskaper de skal investere i.

Og de handler allikevel på en konto som vi har full kontroll på.

Så vi vet til enhver tid hva vi eier.

Og selskapene overvåkes derfor på samme måte som resten av fondets investeringer.

Når det kommer til stemmegivning på generalforsamlinger så er det vi som gjør det og ikke den eksterne forvalteren.

Så vi bruker altså eksterne forvaltere for å kunne gjøre bedre investeringer i markedet der vi ikke sitter så tett på.

Vi har gode prosedyrer for å følge disse opp.

Og det må ikke herske noen tvil om at ansvaret for alle investeringene ligger hos oss.

Ehm, vi har også resultatene for første halvår klar, og vi forstår，这可能不是大家今天关注的重点，但我们会在开放提问前简要介绍一下。

I første halvår så var verdien på fondet cirka uendret.

>> det skyldes god avkastning.

Det er i tillegg tilført 156 milliarder kroner.

Men så er det slik at den norske kronen har styrket seg mot de valutaene som fondet er investert i.

Og det senket verdien med 10 milliarder kroner.

Når vi ser på markedene så var det et volatilt halvår for aksjemarkedet.

Vi så en begynnende nedgang på grunn av lanseringen av denne deepsek modellen.

Og så har vi Liberation Day som vi ser i april i Amerika med tariffinnførelse før da markedet har hentet seg opp igjen.

Og når vi ser på de forskjellige indeksene så var det finanssektoren som gjorde det best.

Teknologi som har gjort det bra tidligere var midt på treet og helse var svakest.

Nesten 30% av fondet er investert i obligasjoner.

Her ser dere utviklingen på den kanskje viktigste renten i verden, den 10-årige amerikanske statsrenten.

Altså hva amerikansk stat må betale for å låne penger på 10 årssikt.

Det vi ser er at rentenivået har holdt seg fortsatt å holde seg høyt og at det har vært store svingninger.

Fondens resultater fondet var opp 6% underliggende i første halvår og i penger er det rett under 700 milliarder.

Og det var altså aksjer som dro dette mesteparten, men rente også bra.

Og så har vi eiendom.

>> Ja, positivt der også.

Der har det vært en lang periode med svake resultater.

Særlig europeiske investeringene våre ga positivt bidrag og også vår portefølje som er relativt liten i unotert infrastruktur for fornybar energi ga et positivt resultat på 9% i dette halvåret.

Så ser vi jo nøye på vår mervkastning.

Det er da det vi tilfører utover å være investert i indeksen.

I første halvår var det negativ fem punkter og det kommer fra eiendom.

Det vi gjør her er at vi måler resultatene i eiendom mot hva vi ville fått hvis vi hadde investert de samme pengene i aksjemarkedet.

Så hvis aksjemarkedet går opp mer enn eiendom, så får vi et negativt tall her.

Og det er det vi har sett de siste årene.

Allikevel siden oppstart er meavkastningen sterkt positiv.

Så er det stor grad av åpenhet rundt fondet.

Vi har halvårsrapporten ute i dag med et fullt regnskap.

Vi legger ut alle våre beholdninger, alle våre investeringer per halvårskifte, så da kan man gå inn og søke gjennom det.

I tillegg så offentliggjør vi også i dag en rapport for hvordan vi har avgitt stemmer på generalforsamlinger i første halvår og redegjør for de trendene vi har sett der.

Og så har vi også en rekke arrangementer her.

Vi har et arrangement om AI og bruken av AI i fondet senere i dag.

Og i morgen klokken 5 på kanalplassen så har vi Stoltenberg Karen Helen Ultetmo som er leder av det nye ekspertutvalget som skal se på forskjellige aspekter ved Oljefondet og Ulf Sverdrup som var leder for Sverdruputvalget som skal snakke om oljefondet i turbulente tider.

Så vi håper å se dere alle der.

Og Marte da er vi klar for spørsmål.

>> Da åpner vi for spørsmål.

Kan jeg bare få lov til å si til fotografene, nå har dere hatt 20 minutter til å ta bilde, så da kan dere trekke litt til siden og ikke ta bilder gjennom hele seansen.

Vær så snill å ta på hånden.

Da starter vi med TV2.

Og vi har mikker som går rundt, så vent på miken.

>> Ja, Kani fra TV2. Eh Støre sa i går under debatten at dette er alvorlig for tilliten til fondet, det som har skjedd med det disse israelske selskapene.

Hva vil du si til nordmenn som nå kanskje ikke i like stor grad stoler på at fondet blir forvaltet på en ansvarlig måte?

>> Ja, eh, nå tror jeg det er litt tidlig å si hva du gjør med tilliten til fondet, men det er ekstremt viktig for oss at vi har sterk tillit i den norske befolkning.

Det er en krise det som skjer i Gaza nå.

Og det er derfor vi viser til de tiltakene som vi har gjort og de ytterligere tiltakene som vi setter i verk.

Og det kommer mer her også og vi håper at det skal bringe all tidlig tilbake.

>> Spørsmål til Stoltenberg har flere ganger sagt at det er hans ansvar at forvaltningen er ansvarlig.

Hvilket ansvar har du som oljefondsjef?

Jeg har alt ansvar for dette.

>> Da har vi spørsmål fra Dagbladet her tror jeg. Her.

>> Hei. Det var Magnus fra Dagbladet.

Det har kommet enkelte krav om at du Nikolai Tangen bør gå av som leder for Oljefondet.

Hva tenker du om de kravene?

>> Det har jeg ingen planer om.

Det har jeg ikke en gang vurdert.

>> Vi er Reituters her.

Nå i 2023 var investering i Bechimesh Holdings begynt.

Hvilken av de israelske eksternforvalter var ansvarlig for BCH var det av som har vært rapportert i det norske medier.

>> Den investeringen ble foretatt første gang i andre halvår i 2023 og vi bekrefter ikke hvilken av de forvalterne som har investert.

>> Når var det i andre halvår?

Og hvorfor skal de det rike bekrefte hvem det er?

>> Nei, vi har avtale med de eksterneforvalterne.

Vi står inne for alle de investeringene de gjør.

Men vi går ikke ut med hvem som holder enkeltposisjoner.

Det kan i noen tilfeller være fordelt på flere også.

>> Når i andre halv år var det?

>> Sent i andre halvår.

>> sent.

Jeg tror det var november.

>> Jeg tror det var en måned etter at krigen sattet.

En måned etter krigen startet var investering begynt.

>> Det er viktig.

Det er viktig riktig. Ja, tror det.

>> Mm. Da har vi Bloomberg. Kom miken videre der.

Eh hei, dere nevnte dere har solgt dere ut av 10 selskaper på egenhånd, altså uten å gå om Etikkrådet, hvis jeg forsto det riktig.

Kan dere si noe om tidsrammen på det?

Når var det de 10, når var det det ble vurdert og når ble de solgt ut? Takk.

>> Ja, det er jo det er jo flere selskaper som vi løpende vurderer og har solgt oss ut av og samlet sett for hele porteføljen er jo tallet veldig mye større.

De 10 refererer seg til israelske selskaper.

Og det er et arbeid som vi har hatt i cirka to år.

>> Mhm.

Da har vi spørsmål på siden her.

Er det NRK som sitter der?

E24. Nesten.

>> E24.

Burde du ikke, Tangen, burde du ikke tidligere sett at det er problematisk med de israelske forvalterne?

>> Vi tar selvkritikk på dette og ser at i denne spesielle situasjonen som er når det gjelder et land som er i krig så burde vi tatt forvaltningen tilbake så vi burde sagt opp de forholdene tidligere.

Så det er noe vi tar kritikk på og som vi har sagt tidligere her.

>> Er det riktig å bruke 3 milliarder i året på ekstern forvaltning gitt risikoen fondet utsetter seg for ved å gjøre det?

Ja, det er jeg faktisk helt sikker på at det er verdt å gjøre fordi hvis vi skulle vi skal være investert over hele verden og hvis vi skulle selv ha gjort jobben i alle de lokale markedene så måtte vi ha en helt annen mengde med ressurser internt.

Disse forvalterne er i snitt investert i cirka 1 tredel av selskapene som er i de lokale markedene.

Og jeg er helt sikker på at vi hadde hatt mye mer problemer hvis vi ikke hadde hatt disse forvalterne.

>> Mm. Får jeg et til hvis disse nedsalgene ikke er solgt ut etter råd fra Etikkrådet, hver er da hjemelen?

Er det et risikobasert nedsalg?

Ja, det er en helhetlig vurdering som vi da går inn på en måte under den risikobaserte nedsalgsparaplyen, men det er en helhetlig vurdering som tar innover seg alle disse tingene, inkludert omdømmerisiko og menneskerettigheter.

>> Da tror jeg det er VG du har ved siden av deg som kan ta miken.

>> Ja. Freit Brandsen fra VG.

Har noen av oljefondets investeringer i disse israelske selskapene vært i strid med de etiske retningslinjene eller er det trygge på at de ikke er det?

>> Altså nå er det Etikkrådet som overvåker de etiske retningslinjene.

Og de har sine prosesser og vi legger til grunn at de fanger opp informasjon og prosesserer den.

Og det vil kunne ta tid om når vi offentliggjør hvilke beslutninger de kommer til.

Men vi har altså sagt at vi forventer at det kommer flere utelukkelser.

>> Men dere kjenner vel til de etiske retningslinjene selv og kan gjøre egne vurderinger knyttet til de.

>> Vi gjør våre aktsomhetsvurderinger, vi gjør vår ansvarlige forvaltning.

Men det er utrolig viktig i forhold til arbeidsdelingen at når det gjelder å definere terskler for medvirkning og særlig i så krevende situasjoner så er det noe som tillegger først og fremst Etikkrådet.

Forskjellen er at når Etikkrådet tar de ut så blir de tatt ut av indeksen, ikke sant.

Så det er en litt annen behandling her.

>> Mhm. Da kan du sende mikrofonen fram til NTB som sitter foran deg.

eller Aftenposten.

>> Bare for å få det. Eh Willam Burgrafosten forresten.

Ehm helt tydelig sånn at jeg forsto dere her i stad. Dere vil da altså ikke svare på om det er nevnte Maavs som Meav som har for eksempel kjøpt seg opp i Betemesh der styreleder er broren til økonomiministeren i Israel.

>> Nei vi har ikke ønsket å gå ut med akkurat spesifikt.

Men kan vi bare ta en tilbake?

Nei, altså jeg ser ikke noe problem med det, men Erik, har vi noe kontraktsmessige klausuler her som.

>> Det kan vi ikke.

Vi kommer tilbake.

>> Ok.

Hvor stor gevinst sitter Rolefondet igjen med etter at dere har solgt dere ut av beetjemesh?

>> Nei, vi vi kommenterer ikke avkastningen på det enkeltselskapet.

Det gjør vi ikke i noe selskap.

Eh og så sa dere her at dere var i gang med å gjennomgå denne rapporten fra disse historikerne for Palestina.

Kan dere dokumentere at dere var i gang med å gjennomgå den?

>> Ja, dokumentere.

Jeg vet ikke helt hvordan vi skal dokumentere det, men vi har mottatt den og har jobbet med den i hvert fall lenge over en uke før den artikkelen i din avis kom.

Men dokumentasjon.

Ja, vi kan sikkert finne noe dokumentasjon på det.

Men det er bare det må du nesten bare tro meg på.

>> Hvis dere har e-poster eller lignende, så vil vi gjerne ha det i hvert fall.

>> Vær så god. Bak der.

>> Ja, bare gi den.

Ehm statsministeren sa senest i går at eller han sa i går at det var brudd på retningslinjene i disse selskapene som man nå trekker seg ut av.

Tar du ansvaret for å ha brutt retningslinjene Tangen?

>> Nei, jeg tenker vel nå skal ikke jeg si mot statsministeren, for han er liksom den store sjefen her da.

Men jeg tror ikke vi på en måte har brutt noe retningslinjer.

Altså det er det som er litt problemet her at det er jo ikke liksom gjort formalig av feil hvis du skjønner hva jeg mener.

Vi har en rollefordeling med Etikkrådet.

Og Etikkrådet sier selv at dette er en struktur som er satt opp for en annen type situasjon enn dette her.

Så vi har på en måte gjort det som vi skal gjøre, men vi er jo samtidig oppmerksomme og ser jo at her burde vi ha jobbet kjappere med å ta forvaltningen tilbake og at vi nå forenkler den situasjonen.

Men jeg mener vel ikke at vi har brutt noe regler her og det tror jeg egentlig ikke det er noen som har sagt.

>> Er forskriften uklar?

Den er jo veldig mye kan utelukkes, ikke skal utelukkes.

>> Ja. Altså det er jo mye skjønn her, for dette her er ekstremt komplisert, ikke sant?

Og det å se på disse terskelverdiene og og medvirkning og hva er medvirkning og så videre, det er jo noe som endrer seg ettersom seriøsiteten i krigen har endret seg.

Dette er ekstremt kompleks situasjon.

Vi må jo gå opp, vi må jo gå opp løypa her på nytt og se hva mer vi kan gjøre.

Og det er jo det vi tar inn i dette svaret til Finansdepartementet som kommer nå snart.

>> I går så kom dere ut med meldingen at dere trakk dere ut av disse selskapene.

Samtidig uttalte dere ikke til media, men finansministeren gikk ut i en pressekonferanse.

Hva sier dette om uavhengigheten?

Hvorfor overlater det til finansministeren på et gunstig politisk tidspunkt for ham å uttale seg om dette samtidig som dere da holder deres pause?

>> Nei, vi.

er dere da uavhengig?

Vi er helt uavhengig og vi driver ikke politikk.

Samtidig så er jo Finansdepartementet vår oppdragsgiver likevel.

Og vi tenkte at det var fornuftig å vente med alle disse spørsmålene til i dag.

Den var jo egentlig berammet i morgen, men vi brakte den frem ett døgn fordi for å få disse tingene ut.

Vi tenkte det var fornuftig å ha dette på et tidspunkt og det mener de frnkes.

Dere har ikke karakterisert dette betchimels til høy risiko.

Er du at det er høy risiko knyttet til det selskapet?

Har dere da gjort en feilvurdering?

Eh, vi mener at når vi nå har all den når vi nå har all den informasjonen og sett i ettertid, så burde det være klassifisert som høy risiko i mai.

Den økte informasjonen vi har hatt viser en tettere kobling mellom det selskapet og krigshandlingene.

>> Er du for en mer politisering av fondet?

>> Unnskyld.

Eh, er du støtter du en politisering av oljefondet?

>> Nei, overhodet ikke.

Det er kjempeviktig at dette fondet ikke er politisk.

Det er veldig veldig viktig.

>> Vær så god. Takk.

Ja. Eh, det var Marius Helge Larsen i NTB.

Eh, er det oljefondet på eget initiativ som startet dette nedsalget i forrige uke, eller var det på instruks fra regjeringen?

>> Det er et initiativ som vi tok.

Men vi kan bare si, men vi så så jo også at det var uttalelser fra statsministeren.

Og vi tok jo da selvfølgelig seriøsiteten i dette her til et retning.

>> Så det var et signal.

>> Nei, vi jeg må si det er også viktig å si vi har ikke fått noen signaler verken fra statsminister eller finansminister som ikke er gitt i media.

Eh, du Tangen sier at det har framkommet informasjon som dere burde ha fanget opp om disse selskapene.

Hvordan kunne dette skje?

Dere visste jo at det var kontroverser rundt disse Israel investeringene og burde vel trå ekstremt varsomt.

>> Ja, altså nå er det sånn at vi skal være investert i Israel og så har situasjonen blitt stadig forverret på bakken og stadig mer krevende å være investert i det markedet.

Derfor har vi redegjort for at vi har gjort mange tiltak for å øke vår aktsomhet når det gjelder de investeringene.

Og det vi konkret gjorde var jo å ha jevnlige risikogjennomganger.

Og da gjør vi en risikovurdering.

Er det lav risiko?

Er det middelsrisiko eller høy risiko?

Og så tar vi helt klart tak i de som vi vurderer til høy risiko.

Og så er det en løpende vurdering.

Og den vurderingen kan endres selvfølgelig.

>> Men hvordan kunne det skje da at det er informasjon her som er blitt omtalt for flere uker siden i norske medier som dere ikke har fanget opp?

Vi har vi har hatt informasjon rapporter også denne rapporten og den tok vi tak i når vi fikk den og begynte å jobbe med.

Da har vi Reuters foran her deretter har vi E24 og så har vi DN.

>> Eh vær det en diskusjon mellom NBIM og den ekstern forvalter da ehm aksjepotter i BCH holdolding ble hevet mellom 2023 og 4 og 24 og 25.

>> Eh, Erik, nå må du si hvis jeg sier feil det.

Eh, det var ikke spesifikk diskusjon rundt den økningen i i størrelsen på investeringen.

Det er jo noe som er delegert til eksternforvalteren.

Men det vi har, vi har kvartalsvise møter med forvalterne og de forklarer da hva de har gjort.

Det vi forstår som grunn til den økningen som de snakket om i det møtet var gode utsikter for den forretningen de hadde i Amerika.

Det var det de snakket om i det møtet generelt.

I en av disse diskusjoner ble det diskutert mellom eh en vi må forvalt at eh om krigende gasser og at you know selskapet fikk mer penger på grunn av det?

>> Eh Erik Nei, det er ikke det var ikke diskutert i møtet.

>> Var det fordi dere visste ikke om det eller fordi det var ikke et tema?

>> Det var ikke Det var ikke tema i det møtet.

>> Ok.

Da er det E24 Torbinak som sitter bak der som skal få mikrofonen.

>> Takk. Eh, Torbjin Raksen er 24.

Jeg har skulle gjerne hørt litt mer om hva slags type beslutning dette er.

Dette nedsalget som dere nå har kommet til.

Dere understreker at det ikke er en konsekvens av Etikkrådet.

Da har da altså heller ikke vært i Norges Bank styre.

Det er ligne på et risikobasert nedsalg, altså etter en finansiell vurdering.

Men så antyder tann det. Det er en slags hybrid her.

Så hva slags hjemmel grunnlag er det dette nedsalget egentlig skjer på?

>> Ja, vi har jo hjemmel til å gjøre de investeringene vi vil gjøre.

Og dette her er rett og slett en forenkling av forvaltningen vår.

>> Hva man, hvilken konto man setter det på. Hva vil du sette på da?

>> Ja, det er en det er rett og slett en forenkling gitt denne krevende situasjonen som vi står i.

Og da tenker vi at de investeringene som da i hvert fall har vært utenfor referanseedeksen, og det er litt viktig å påpeke at de 11 selskapene som vi offentliggjord at vi har solgt ut, det er ikke sånn at vi setter et høy risikostempel på alle de selskapene, men det er et ledd i å forenkle forvaltningen i den situasjonen vi er.

Vi tar hjemforvaltningen, det er et annet ledd i forenklingen og så forventer vi ytterligere tiltak.

>> Eh, normalt så bruker fondet lang tid på å selge seg ut.

Her er det tilsynligatende det har gått raskt etter hva jeg forstår.

Eh, finnes noen tilsvarende eksempler på saker som dette hvor man har solgt seg ut raskt?

Altså, da tenker jeg ikke på Russland som er politisk besluttet.

>> Ja, vi gjør jo raske investeringsbeslutninger.

>> Ja, at vi gjør raske investeringsbeslutninger, men her snakker vi om noe som er som ikke da er rent finansielt begrunnet, men handler om da sier dere forenkling av porteføljen så finnes det noe tilsvarende sånn.

så finnes det noe tilsvarende sånn.

>> Ja, vi har vel ikke vi har vel ikke gjort tilsvarende forenkling, men du vet når man gjør en beslutning om at alt som ikke er i indeksen skal selges ut, så krever jo ikke det dypt pløyende jobb for hvert eneste selskap.

Det er jo en beslutning som er tatt på et prinsipielt grunnlag.

Så det er jo ikke Det er jo en annen type beslutning som Trond sa.

Det her det ligger jo ikke en dette er jo ikke name og shame av de forskjellige selskapene som ikke ligger i indeks.

Det er bare en helt ren beslutning om at det som ikke er i indeks i Israel skal vi ikke være investert i.

Det er ikke en beslutning som tar lang tid.

>> Ville denne prosessen kommet uten de politiske signalene som jeg da forstår at dere har fått gjennom media?

>> at det blir et hypotetisk spørsmål som ikke vi kan svare på.

Jeg vet ikke.

>> Da skal vi til det igjen.

>> Tusen takk.

Altså det er jo ikke det er jo ikke en beslutning som for så vidt er tatt på grunn av de politiske signalene.

Det er jo en det er jo en beslutning som er tatt på grunn av den stadig for verre situasjon i Gaza.

>> Det ehm når det gjelder denne eksterne forvalteren Mateav eh jeg skjønner at dere ikke eh fra scenen nå vil bekrefte at det var de som investerte i dette selskapet BCHMes.

Eh, men når det gjelder de politiske koblingene som denne eksterne forvalteren har, kan dere gi oss deres vurdering av de koblingene og hvorvidt de er problematiske i seg selv?

>> Ja.

Eh, vil du uttale eller kan også på generelt grunnlag?

Ja, altså vi gjør jo gjennomganger av såkalte politisk eksponerte personer rundt og i de forvalterne som vi velger å engasjere.

Og det ble gjort i dette tilfellet her også.

Og den vurderingen vi landet på våre gjennomganger var at det forholdet ikke var så nært at det oppstå en interessekonflikt for hvordan forvalteren løser oppdraget for oss.

Så det spesifikke spørsmålet, det har vært gjennom vår compliance avdeling og er blitt på en måte underskrevet av to forskjellige personer her.

Og dette er en del av gjennomgangen av eksterne forvaltere alltid når vi ansetter nye og vi går gjennom dette en gang i året og får bekreftet disse relasjonene.

Eh så dere står for den vurderingen.

>> Ja, vi gjør det.

Eh kan kan dere gå litt mer inn på hvorfor dere da kvitter dere med disse eksterne mandatene i Israel nå?

>> Ne, vi ser at det er vi ser at det er enklere å ha det internt, at man har bedre kontroll og at du er at i denne situasjonen så er det viktig også for omdømme og tillit.

Og apropos det, slik jeg forsto dere, så sa dere at risikoen forbundet med selskapene som lå i disse porteføljene til de eksterne forvalterne, risikoen forbundet til selskapenes eksponering mot konflikten i liten grad har vært gjenstand for diskusjoner, oppfølging med de eksterne forvalterne.

Eh hvis det er riktig forstått, er det noe dere tar selvkritikk på?

Eh, det er ikke riktig.

Eh, Tron du nevnte at vi har 20 konstasjoner om dette bare siste, hva er det halvår eller over Ja. Sist.

>> så det har vi diskusjon om stadig vekk.

>> Beklager da da misforsto jeg.

Eh, men men kan dere si om den oppfølgingen har vært tilstrekkelig god da?

>> Så jeg tror vi skal anerkjenne at det har blitt stadig mer krevende.

Eh, situasjonen har forvret seg i krigen.

Eh, det er et land som er i krig hvor vi er og skal være investert.

Og det å avdekke til enhver tid hvilke koblinger som finnes og og hvilken i hvilken grad man kan på en måte si at et selskap medvirker, det har blitt mer krevende.

Og det er derfor vi nå forenkler porteføljen herunder tar igjen forvaltningen.

Og når det gjelder eksterne forvaltere generelt, så sier jo dere at en styrke ved denne ordningen er jo at de fanger opp ESGør, lokale ESG-spørsmål.

Men er en svakhet med den ordningen at de kanskje ikke fanger opp debatten i Norge og og og hvordan den påvirker fondets legitimitet hos det norske folk?

>> Jeg tror det er et poeng der at i en krigssituasjon så er det viktig å ta hjem forvaltningen og det er det vi gjør her.

Dette er et helt spesielt tilfelle og det er derfor vi tar det tilbake.

Men jeg tror det er et godt poeng.

>> Et siste spørsmål for meg bare dere snakket om signaler.

Eh kan dere si om Finansdepartementet eller noen andre i regjeringen ba dere om å legge frem de første tiltakene før partilederatten i går, eventuelt avvise det?

>> Nei, det har de ikke gjort.

Eh, grunnen til at vi la det frem i går, vi begynte å selge ut disse posisjonene i forrige uke.

Eh, vi hadde gjort alle posisjonene utenom en.

Altså markedet i Israel er stengt på fredag, men det er åpent på søndag.

Eh, slik at på søndag, på slutten av søndag hadde vi fremdeles en posisjon igjen som gikk ut mandag formiddag.

Så vi kunne ikke ha informert om dette tidligere, men vi følte også at det ikke var riktig å vente til i dag gitt det enorme fokuset på dette.

Pressemeld ble lagt ut 15:30 når da børsen i Tel Aviv stengte.

Nå skal jeg prøve å prioritere de som ikke har stilt spørsmål.

Jeg har et spørsmål på siden her.

>> Det er Asdak Bonde i Morgenbladet.

Når det gjelder kriteriene for å trekke seg ut så har du flere ganger Tangen nevnt både omdømme og tillit.

Og da er spørsmålet, hvis dere legger vekt på omdømme, vil dere ikke da snart være ute av Israel totalt sett?

Og en oppfølging, en et selskap som stiger ekstremt mye nå i aksjeverdi i Israel vil man ikke da i Norge tenke at det er krigsprofitører og at man da må ut av det?

>> Vel, altså vi sier at det kommer til å bli ekskludert flere selskaper her.

Eh og det og det og det gjør det og vi jobber med den saken nå.

Så vi går ut ifra at det er flere selskaper som skal ut av vår portefølje i Israel.

>> Ja, du svarte jo ikke på spørsmålet om omdømme.

Altså, vil det ikke omdømmemesse være en stor belastning for fondet å være i selskaper som det norske folk oppfatter som krigsprofitører?

>> Da må jeg bare si, vi selger jo ikke ut aksjer kun på grunn av omdømme.

Det må jo være fakta.

Det må jo være fakta rundt dette.

Vi forholder oss jo til fakta.

Og så må jeg også si at det å være investert i Israel, det er ikke en beslutning som vi tar.

Det er en politisk beslutning.

>> Mhm. Da vil jeg gi mikrofon til F10 på siden her.

>> Eh, tror du at det er mulig det du gjør nå er ikke sett som politisk utenlands?

>> Vi ikke blir sett på som politisk utenland.

Eh, ja. Jeg tror det.

Altså dette er ehm som du skrev i artikkelen som er i FT i dag eh som Stoltenberg sier, disse selskapene er ikke solgt ut fordi de er i Israel.

De er solgt ut fordi eh at risikoen for eh det er risikoen for at de er med på menneskehetsbrudd.

Så det er dette er ikke eh fordi de er i Israel.

>> Men stemmer det egentlig fordi det du sier er du selger ut fordi de israelske selskapet som er utenfor referenseindeks.

Det er ikke fordi de er amerikanselskapet som er ute for referenseindeks.

Så jeg faktisk mener at Stoltenberg hadde helt feil.

Det var helt motsatt det.

Du du sier selv du selger ikke fordi de gjør noe galt.

Det er egentlig fordi de er israelsk.

>> Men vi sier at vi har ikke solgt disse selskapene nødvendigvis fordi de har gjort noe galt.

Vi gjør nå et ledd i å forenkle forvaltningen, ta den hjem, selge det som er utenfor referanseindeksen.

Det er det vi har gjort nå i første runde.

Og så kommer det ytterligere vurderinger.

Vi er i ferd med å gjennomgå hele porteføljen.

Etikkrådet ser på hele porteføljen og vi kan forvente ytterligere tiltak.

>> Det som er viktig å si, når dere ser beholdningslisten vår nå, så er det fremdeles selskaper der som er omtalt i norske medier.

Ok.

Det er ikke en liste som er plutselig hvor alt som har blitt omtalt som problematisk er forsvunnet.

Dette det kommer flere steg, men vi er ikke der nå.

>> Et et siste spørsmål er du solgte helt ut av Russland.

Hadde det ikke vært lettere selge seg helt ut av Israel?

>> Eh ja, for det første vi vi er faktisk ikke solgt helt ut av Russland fordi det er de aksjene er frosset og vi kan ikke dele med de.

Eh om det er lettere å bare selge seg helt ut av Israel, det er et politisk spørsmål som vi ikke kan ta.

>> Da har vi VG på siden her.

>> Ja, takk. Alf Bjarne Johnsen fra VG.

Eh, det er jo interessant å høre at den beslutningen om å være investert i Israel ikke er tatt av oljefondet, men den er tatt av da finansdepartementet.

Eh, og jeg får også inntrykk av at Oljefondet egentlig eh altså vurderer risikoen som høyde.

Vi arbeid med disse, det har vært eksterne forvartet.

Man måtte trekke tilbake mandat.

Så hadde det vært opp til oljefondet, hadde oljefondet da vært eksponert i Israel i det hele tatt?

For det høres ut som mer en forpliktelse enn som en investeringsmulighet.

>> Dette er ikke opp til oljefondet.

>> Vil du si noe mer om hvilke vurderinger dere selv gjør i forhold til å være eksponert mot Israel?

>> Det er et veldig krevende sted å være investert.

Det ser vi jo.

>> Ville du gått ut hvis det var opp til deg?

>> Jeg er et hypotetisk spørsmål som jeg ikke kan svare på.

Takk.

>> Det v spørsmål bak der. Ja.

>> Ja. Alex Maxia eh agensians jeg tenkte å fortsette med det hva min kollega spør kring om det skulle være bedre eller enklere om det var tidligere politiske linjer kring investeringer i i Israel for det var opp til dere at forstå eh hvilke var koblet til kriget og hvilke ikke.

Kan vi forklare lite skillnaden mellom det her situasjonen og den i 2022 i tektisk ut fra investeringer i Russland?

Kan vi forklare lite skillnaden mellom det her situasjonen og den i 2022 i tektisk ut fra investeringer i Russland?

>> Ja.

Ja.

Altså i 2022 så var det den norske regjering og Storting som sa at vi skulle ut av Russland.

Det var en politisk beslutning som vi ikke hadde som vi ikke tok del i, ikke sant?

Helt politisk beslutning.

Eh når det gjelder Israel hadde ikke vært fåetatt en sånn politisk vurdering.

Så så det er helt forskjellig.

>> Skulle jeg ønsket en tidligere politisk riktlinje der kring Israel?

>> Nei, det har ikke vi noe syn på.

Det er ikke vår beslutning å ta.

>> Mm.

Da tar jeg Reuters og så nå kommer vi til å avslutte plenumsrunden for nå har vi gått gjennom de som har reken.

Vær så god Gledes.

>> Eh hvor mange eksternforvalt konkurrerte for å få kontrakter for å eh håndtere israelske eh aksjer først og andre når når var det dere begynte med å ha israelske eksterneforvalter?

når var det dere begynte med å ha israelske eksterneforvalter?

>> Ja, vi begynte med eksterne forvalter i 2015.

Vi har vært investert i Russland siden, nei, unnskyld, vi har vært investert i Israel i siden 2004.

Vi har brukt ekstern forvalter siden 2015.

Eh, det er vel ikke sånn at vi annonserer et mandat og så søker de.

Det er vel at vi finner disse forvalterne.

Så det foregår på en annen måte.

Eh, dette er ikke en slags utlysning om at nå søker vi etter forvalt i Israel.

Det er mer at vi kartlegger hvem det er som er der, hvem som er flinke, hvem som er dyktige og så besøker da dette Erik Hilde, kanskje du bare vil reise deg opp.

Erik Hilde er ansvarlig for vår ekstern forvaltningsavdeling.

Eh og så reiser de rundt og besøker en hel haug med forvaltere, har masse møter over hele verden for å finne de beste forvalterne.

>> Og var det ikke konsidert problematisk at israelske eksternforvalter skulle håndtere eh israelsk aksje på grunn av bis og.

>> Nei.

>> ja men eh.

>> la bare Nikolai svare på det så tar vi det en.

>> eh det er som regel lokale forvaltere som forvalter i det lokale markedene.

Det er det som er hele poenget fordi de kjenner situasjonen bedre enn enn det vi ville gjort hvis vi skulle forvaltet dette fra Oslo.

Men det er ikke et problematisk for en etisk etiske spørsmål fordi de har andre vurdering enn man gjør når man er i Oslo.

Vel altså i en krigssituasjon slik som vi er i nå så tenkte vi at det var bedre å ta den forvaltningen hjem og gjøre det selv.

>> Men før krigen begynte var okkupasjon av palistiske områder så er det også ikke en vurdering at det må tas inn no han skal utlyse eh ha en kontakt med israelske forvalter.

>> Ja.

Den vurderingen vi gjorde da var at det var bedre å bruke eksterne forvaltere i Israel enn å gjøre dette selv.

>> Mm.

Ja, da avslutter vi plenumsrunden.

Eh vi kommer til å fortsette med en til en intervjuer med media i bakgrunn i bakgården.

Unnskyld, jeg ber om at bare de eh går eh bak.

Så takker vi alle på streamen og så takker vi også dere som ikke var media som kom her i lokalet i dag.

Tusen takk.