Clips/Intro: United States and Israel are launching air strikes across Iran. Oil prices have spiked hugely. Our competitors are in real trouble. Most only head till the end of September. Oh, it's going to take a very long time to get back to normal. We heard from the International Energy Agency that this is the biggest oil supply crisis ever see. Millions of Americans could suddenly lose their power this winter as the nation's power grid deals with an increased strain. This is surging numbers of data centers opening. Reality is that the cloud is not up there somewhere. It's right here. The CPI index climbed 200% over the last 12 months. Just an unbelievable rally 173 right now about 15% higher than the listing price of 149. I still think it's the year of the IPO. You gonna have a couple of the largest tech companies in the world go public. I've not seen the deal done as well as this one that I can rec. OpenAI and Anthropic have seen this eye popping revenue growth during what has been just a spend at all cost attitude that may be why these AI giant ratings...

Trond Grande: Ja, hjertelig velkommen til Arendal og hjertelig velkommen til fremleggelsen av våre tall for første halvår. Og det var altså litt av et halvår. Dere av de tingene som skjedde på nyhetsfronten, men når det gjelder fondsverdien så gikk den opp i halvåret. Og dette tallet her, 22683 milliarder kroner, det er de høyeste tallet noensinne på slutten av et kvartal. Det er tre faktorer som forklarer endringen i fondsverdien. Det er den avkastningen vi får i markedet. Første halvår var den høyeste kroneavkastningen dette fondet noensinne har fått med 1753 milliarder kroner. Så er det tilflyt i fondet fremdeles cirka 100 milliarder kroner. Og så er det slik at når norske kroner styrker seg så faller verdien slik vi regner den i norske kroner. Så det var om lag minus 400 milliarder kroner.

Mhm. Og så er det sånn at vi har jo en handlingsregel som sier at man kan bruke opp til 3% av fondet, men fordi fondet nå er blitt så stort så dekker det nå en fjerdedel av statsbudsjettet. Så hver fjerde politietjenestemann eller kvinne bilvei batterifabrikk, hva det nå skal være, kommer nå fra dette fondet.

Så fondet har jo hatt en fantastisk vekst. Det har doblet seg i verdi de siste fem årene og vi har akkurat lagt fram nå et halvårsresultat som er rekordsterkt. Og da er det viktig å minne oss på at det ikke er risikofritt å ha 70% plassert i globale aksjer som dette fondet er har. Eh, så vi kommuniserer eh hva kan skje hvis noen tenkte scenarier og ikke helt utenkelige scenarier kan inntreffe. Hvis vi får en korrupsjon i denne KI optimismen som vi har sett om verden fragmenteres ytterligere. Det er høye gjeldsnivåer i verden hvis tilliten til at de som har lånt penger ikke kan betale tilbake kanskje alle de pengene skulle materialisere seg eller vi får klima ekstreme værhendelser som vi kanskje har sett noen tendenser til i sommer visse steder i verden eller disse alle disse på en gang så kan fondet falle ganske dramatisk i verdi med ikke altfor urealistiske forutsetninger så inntil kanskje 40% fall i fondsverdien det må vi være mentalt forberedt på.

Trond Grande: mhm eh markedene hva var det som skjedde i finansmarkedene i første halvår. Jo, eh det ble et sterkt halvår, men det var ned på midten av halvåret fordi da hadde man håredet og eh en ganske problematisk energisituasjon som man ble veldig bekymret for. Og så har det på en måte eh tatt seg opp igjen. Og det er jo eh hva skal vi si ekstremt interessant å se den motstandsdyktigheten vi har hatt i økonomien og i finansmarkedene de siste årene. Altså hvis man går tilbake to år og ser på hva man forventet av økonomisk vekst i 2026 og så så på hva som har skjedd i mellomtiden med handelshindre, tollbarrierer, energisituasjonen og så videre, så er det jo faktisk helt utrolig at utviklingen har vært så sterkt. Og mye av grunnen til at den har vært det er på grunn av det som skjer innenfor teknologi og innenfor AI. Så her ser vi de forskjellige sektorene i første halvår. Og det man ser på toppen her, det er det som heter telekommunikasjon teknologi. Eh, og vi skal se litt at det er eh litt forskjellige ting, men det er spesielt drevet av de asiatiske teknologiselskapene. For eksempel i Korea har indeksen vært veldig veldig eh sterk. Og når du ser det som skjer innenfor teknologi, så ser vi at hardware eh siden hvor det er eh ny nye typer chips, ofte enklere chips enn det som ledet oppgangen eh tidligere som virkelig har dratt den oppgaven her. Og så ser man at K får jo også negative konsekvenser for noen selskaper. For eksempel hvis man laver litt enkle software programmer som lett kan erstattes med AI, så ser man at aksjekursene har gått ned. Og vi ser jo dette i oljefondet også hvor vi i mange tilfeller nå kan erstatte eh programvarene våre med ting som vi har utviklet selv. Men dere hørte det var noen tidligere som mente at dette her var året for børsintroduksjoner så tron.

Ja, kort om det. Eh, tre navn her som knytter seg til nettopp den AI optimismen som rådyr. SpaceX, Anthropic, OpenAI. Den første av disse har jo gått på børs allerede. Eh, og når vi er et bredt investert eh fond, tett på en referanseindeks, så er det helt naturlig at vi også vil være eierere av det. Og vi la fram beholdningslisten vår i går. Eh, så ved utgangen av halvåret så hadde fondet investert 12 milliarder kroner. Og ikke mer enn det, altså selv om dette er kjempestore selskaper i markedsverdi så er det jo bare en viss andel som har blitt børsnotert 5% spesifikt for eh, Space X og vi eier cirka 1% av det. Så da er eierandelen vår i SpaceX 0,05%. Så det skal ikke blåses opp til noe større enn det. Men dette er veldig veldig store selskaper. Og så er det jo forventet at mer og mer av selskapene vil ehm komme og bli fritt handlet, ikke sant. Mhm. Mm.

Så det er viktig, det at eh teknologiselskapene har gått opp har gjort at denne såkalte konsentrasjonsrisikoen har gått opp. og konsentrasjonsrisiko. Men det så mener vi at fondet er konsentrert om færre og færre selskaper. Og det vi ser nå er at de 10 største selskapene er mer enn 20% og også at teknologi eh altså teknologiselskapene er nesten en tredel av aksjeindeksen i Amerika. Og så høyt har det aldri vært før. Men eh fondets resultater.

Ja. Med de markedene vi nå har beskrevet så fikk jo fondet en veldig god prosentvis avkastning 9,4% og det kommer jo da etter også flere perioder med veldig god avkastning i kroner det har vi allerede nevnt det sterkeste halvåret i fondets historie med mer enn 1700 milliarder kroner i avkastning. mhm aksje opp eh 13% det er jo hovedsakelig teknologi hvor det er altså da mer enn 1000 milliarder som kommer fra teknolog teknologi, men stort sett alle bransjene har på en måte utviklet seg positivt med unntak av varlige konsumere. Ellers så har alt gått opp. Og hva innenfor teknologi er det som har dr her? Jo, hvis vi ser på disse navnene, her er det mange nye navn for mange av dere, eh, koreanske selskap og selskaper fra resten av verden. Men hvis vi ser på hva dise driver med, så er det jo interessant da. Det er nemlig chips chips chips chips chips ikke chips chips chips chips. Så sånn konsentrasjon har vi vel ikke sett før.

Trond Grande: renter. En fjerdedel av fondet. Litt mer enn det er investert i rentepapiret. Det betyr at vi låner ut penger til stater eh statlige foretak og selskaper. Eh rentene steg lite grann i første halvår. Da får vi litt verdi eller kurstap på de obligasjonene, men allikevel en positiv avkastning på 1%.

Mhm. Og så er vi jo også investert i eiendom. Vi har jo nesten 1000 eiendommer eh over hele verden. Eh her hadde vi nå positiv utvikling og det har vi jo ikke sett på lenge. Av de 3%poengene så kommer to fra renteinntekter, altså leieinntekter som vi får på disse eiendommene. Og så er det litt positiv verdijustering. Og så har det kanskje også sett at vi har begynt å investere i fornybar infrastruktur.

Ja, det er jo en liten andel av fondet eh enn så lenge. Vi kan investere inntil 2% av fondet i denne type prosjekter. Så vi er i ferd med å bygge opp denne porteføljen. Dette er jo veldig store, veldig langsiktige investeringer som var veldig forsiktig med å legge vekt på eh et kortsiktig avkastningstall som dette. Så det var null for første halvår. Eh men dette er investeringer som vi har veldig stor tro på fremover.

Mhm. Og det er ganske interessant. Hvis du nå legger sammen den elektrisiteten som vi produserer med de investeringene vi har gjort nå i fornybar energi, så tilsvarer det 10% av hele energiproduksjonen i Norge. Så det begynner å bli eh ganske store tall her.

Det vi jobber med hver dag er å skape såkalt mer avkastning. Og meravkastning det er den avkastningen vi klarer å skape eh i forhold til den indeksen eller handlelisten som vi da er gitt fra finansdepartementet. Eh, den har vært negativ en periode som dere kan se på de gule tallene under streken. Hovedsakelig fordi at eiendomsinvesteringene utviklet seg dårligere enn det vi måler de mot. Måten vi måler eiendomsinvesteringene på er å se på hva er det de gir oss i forhold til hva vi kunne fått hvis vi hadde vært investert i aksjemarkedet. Så hvis aksjemarkedet går opp og eiendomsinvesteringene ikke går opp eller går ned, så får vi et negativt tall der. Og det har vi sett tre år, men nå var det positive tall. Altså at vi har levert positiv mer avkastning igjen. Og hvor kommer det fra? Jo, det ser på aksjesiden så har vi mer avkastning og den kommer spesielt fra de eksterne forvalterne som vi bruker. Vi har 5% av fondet som er satt bort til eksterne forvaltere. Så kommer det fra renter, eiendom og så har vi et negativt tall som heter allokering. Det er i hovedsak fra eh det faktum at vi har hatt litt mindre aksjer enn det som har vært i vårt mandat. Altså at vi har brukt litt mindre risiko enn det vi har kunnet gjøre. Så da ser vi at denne kurven her siden oppstart eh det er da denne meravkastningen som eh som vi har hatt siden fondet startet for 30 år siden i mai.

Så det er tallene for første halvår. Minner om det høyeste fondsverdien ved utgangen av et kvartal noensinne. Høyeste kroneavkastningen for et enkelt halvår med mer enn 1700 milliarder kroner tilsvarende 9,4%. Eh og vi var foran referanseindeksen eh i dette første halvåret. Så da eh lar vi tallene ligge lite grann og så gir vi ordet til Karine for å snakke om det som vi har gjort på ansvarlig forvaltning i første halvår. Vær så god Karine.

Karine Hirn: Tusen takk Tron og god morgen alle sammen. Det har igjen vært et spennende men også utfordrende år å jobbe med ansvarlig forvaltning. Det er en usikker verden, kompleks, stiller nye krav til selskapene, men også til oss som en eier. Ehm, og vi er jo eier i 7000 selskaper og jobber som en aktivt eier. Men målet med eierskapsarbeidet er jo å bidra til fondets langsiktige avkastning. Det er særlig tre temaer vi har vært opptatt av dette halvåret. Det ene er aksjonærrettigheter, så er det klima og så er det de midlertidige etiske retningslinjene.

Jeg starter med aksjonærrettigheter og det er de rettighetene vi har som en eier, enoritetseier i rundt 7000 selskaper som vi har investert i rundt omkring i hele verden. Men det vi har sett er dessverre at disse aksjonærrettighetene har blitt svekket i mange markeder. Typiske endringer er at vi får mindre stemmerettigheter fordi det opprettes ulike aksjeklasser med ulike stemmerettigheter. Det er dårligere anledning til å saksøke selskapene og det er mindre krav til rapportering fra selskapene. I USA så er dette en del av en sånn generell deregulering av markedene, men det er altså en konkurranse i USA mellom delstatene til å tiltrekke seg nye selskaper. Og det er også en konkurranse om å tiltrekke seg selskaper fra børser rundt omkring i verden og fra indeksleverandørene. Og vi er jo positive til at unødvendig regulering fjernes og også til enklere rapportering. Men liksom denne trenden med svekkelse av aksjonærrettigheter, det bekymrer oss.

En helt sentral aksjonærrettighet, det er retten til å stemme. Og det gjør vi. Nå er vi akkurat ferdig med det vi kaller stemmesesong hvor vi stemmer på alle generalforsamlingene og har bare dette halvåret stemt på rundt 76000 forslag på mer enn rundt ja 7000 selskaper. Og det som er interessant var at et nytt tema denne stemmesesongen var nettopp å stemme på aksjonærrettigheter. Det var at det var mange selskaper i USA som ønsket å flytte eh hoved hovedstetet sitt til Texas hvor aksjonærrettighetene er dårligere og selskapene da har mer makt. Og dette med aksjonærene eh beslutte å stemme på. Vi støttet noen forslag der det var god grunn til å flytte som for Xomobil mens andre selskaper hadde litt dårlig grunn. Og der stemte vi mot et eksempel på dette er et selskap som heter Arch Aviation, et amerikansk teknologiselskap.

Så er det aksjonærforslag om bærekraft som ofte er på agendaen. Og det var det i år også, men vi ser færre av disse det har faktisk halvert seg de to siste årene. Og vi stemmer også mindre eh for disse aksjonærforslagene på bærekraft. Så det er ikke fordi vi ikke er opptatt av det, men vi har rett og slett sett at kvaliteten har gått ned. Ehm, men vi er jo selvfølgelig fortsatt opptatt av bærekraft og ikke minst klima. Og klimaarbeidet fortsetter og er en viktig del av arbeidet vårt. Vi har en klimahandlingsplan som forteller hvordan vi skal jobbe med klima frem til 2030. Vi hadde, det var dette halvåret, rundt 200 selskapsmøter om klima og vi bruker også stemmeretten vår her. Og vi blant annet stemte for et aksjonærforslag på chipselskapet, Nividia, om at de skal være bedre til å rapportere på klimautslippene sine.

Så tenkte jeg til slutt skulle snakke litt om de midlertidig etiske retningslinjene som dere kanskje husker. Så ble det i fjor høst satt ned et utvalg som skulle se på eh de etiske retningslinjene for fondet. Det er de retningslinjene som sier om vi skal sette selskapet på observasjon eller ekskludere selskapet selskaper. Og da ble det bestemt samtidig at i den perioden som utvalget jobber så skal vi ikke sette noen selskaper til eksklusjon. Ingen nye selskaper eller observasjon. Men det er viktig å si at i denne perioden så jobber etikkrådet fortsatt og de sender oss det som kalles risikovurderinger der de mener at enkelte selskaper kan eh operere i brudd med retningslinje. Da følger vi opp og ser på hvilke virkemidler vi har og kan ha selskapsdialog. Vi kan stemme mot selskapene og vi kan også velge å selge oss ut. Og parallelt med dette så har vi også økt aksemhetsarbeidet når det gjelder selskaper som opererer krig og konfliktområder. Nå eh sjekker vi porteføljen, hele porteføljen med 7000 selskaper jevnlig. Og her er vi godt hjulpet av kunstig intelligens og ser nærmere på selskaper som opererer i konfliktområder. Og der kan vi følge opp. Vi kan se om eierskapsdialog eventuelt kan føre frem. selv om ikke det alltid er tilfelle. Og vi kan også se om det er hensiktsmessig å selge oss ut, særlig når det gjelder de mindre selskapene. Og dette arbeidet illustrerer jo godt liksom effektene av eierskapsarbeidet. I mange tilfeller vil det virke med å god dialog. Og vi kan bruke de verktøyene vi har, men vi må også innse at det er begrensninger på hva vi kan få til som en minoritetsjonær i rundt 7000 selskaper. Og med dette så sier jeg takk for meg og tilbake til deg Nikolai.

Nicolai Tangen: Ja. Tilbake til studio. Ehm åpenhet veldig viktig for oss og derfor minner vi på at vi også nå har lagt ut hele beholdningslisten vår slik at alle kan se alt. vi eier det gjør vi to ganger i året og vi er det vel det eneste store fondet i verden som eh som gjør dette. Og også minner dere på at vi har en sak på Kanalplassen i dag klokken hal:30 som jeg tror blir kjempegøy, som handler om oljefondet eh før og fremover. Og da har vi fått med Knut Kjær som jo var den første lederen i fondet og det ble ledet av Cecilie Langum Bekar. Bra, da er vi klare for å ta spørsmål hvis det er noen som har det. Det håper vi da åpner vi for spørsmål. Hvis vi står i midten, så kan jeg stå på siden. Så det er bare å rekke opp hånda eh og tegne seg. Og så har vi mikrofoner som kommer eh fra begge sider. Og ingen spørsmål er for dumt.

Journalist 1: So since June 30th, how has your stake in SpaceX evolved? Has it gone up? Has it gone down?

Nicolai Tangen: Yeah so we generally don't comment on single stock positions. So I said that we were roughly index weight as we exited the first half and that's been the case over the summer as well.

Journalist 1: And then there was a sharp decline in SpaceX. Was that buying opportunity for you or is this not relevant in that particular?

Nicolai Tangen: We own 7000 companies and some go up and some go down every day. Every day and not only every day many times a day. (Laughter)

Journalist 1: But sometimes you find that buying opportunity when the stock is lower in value. So was that such an opportunity for you?

Nicolai Tangen: Sometimes it's a buying opportunity and sometimes is not. So and I'm not being flippant but you know these type of decisions are delegated to our portfolio managers. We have many portfolio managers who have this in the portfolio they are measured against and so they make individual decisions about how they want to positioned and then what we report is kind of the aggregated some of those decisions.

Journalist 1: The space has been quite a unique process can you talk us through your thinking when you were assessing the investment the dilemmas the pros the cons thinking around...

Trond Grande: I think it's difficult to comment on one particular IPO process because we take up to 400 IPOs per year. New companies which are coming to the stock exchange and we have a separate department which is coordinating that process. It is called ECM (Equity Capital Markets) which is responsible for the contact with the company and with the sponsor or the sellers or the private equity companies or whatever are owners before the IPO and so this is like a structure process and we have followed that exact process also in the SpaceX example.

Journalist 1: But SpaceX was quite unique. Completely different. Were there any dilemmas around SPX or was it just a normal investment like anything?

Trond Grande: What I say there is that the process will structure the same way as we always do. The shareholder rights associated with that IPO was different as we all know. But that's the difference, and of course they send rockets to Mars which not so many other companies do.

Nicolai Tangen: Diminished shareholder rights and dual-class shares are different, but it's not only SpaceX, there are a lot of companies in the portfolio that have this type of dual-class or different voting rights.

Journalist 2 (Bloomberg): Takk. Jeg så i holdningsrapporten at dere har gått ut av seks land blant de fire europeiske Latvia, Litenstein, Litauen og til. Kan dere bare si no om bakgrunnen på hvorfor dere er solgt ut av de markedene?

Nicolai Tangen: Det er som Nikolai sier, det vi opererer med en delegert eh beslutningsstruktur på investeringssiden. Noen er satt ut til eksterne forvalter, noen er våre interne forvaltere. Så det er beslutninger som de tar om de skal være investert. Det kan vært et selskap som var i Latvia. Ergo hvis de selger det selskapet så ser det ut som vi ikke har noe latviske investeringer. Så det er det er bare løpende til tilpasninger som gjøres. Det er ikke sånn at Tron og meg sitter og lurer på om vi skal inviterenstein eller ikke. Nei.

Trond Grande: Nei, ikke forøvrig det er lite land da. Lite land.

Journalist 2: Men så de har ikke det har falt ut av indeksen eller det er aktiv forvaltning som har valgt ut.

Trond Grande: Ja. Ja.

Journalist 2: Og så så jeg også dere har samme antall israelske selskaper nå som slutten av 2025. Eh, det er vel kanskje til deg. Er dere trygge på at disse opererer innenfor de etiske retningslinjene som nå eh er på plass?

Karine Hirn: Ja, vi altså de vi de vi de opererer vi vi gjør våre egne risikovurderinger og vi har tett samarbeid med etikkrådet og vi har valgt å bli sittende med de selskapene vi hadde ved utgangen av året og har ikke gjort noen endringer i den porteføljen. Og så er det inkludert eh en en ganske stor gruppe selskaper i også nå som har vært ekskludert siden. Kan du kommentere på det?

Trond Grande: Ja. Eh, vi har inkludert noen selskaper som tidligere har vært ekskludert, og det er etter tilrådning fra etikkrådet. Eh, vi kan ikke sette noen nye selskaper til eksklusjon, men vi kan ta bort eksklusjonen fra, altså ta vekk eksklusjonen. Og det er særlig vært selskaper som var involvert i det vi kaller beaching. Det vil si, altså det er selskaper som var drevet med strandopphugging av skip. Og det er for så vidt en glasak fordi at det er en del selskaper som har endret praksis. Og nå eh hugger opp ski på en mer mindre forurensende måte. Og de har vi da etikrådsett på igjen og tatt inn i eh inn i porteføljen igjen.

Journalist 3: Kan jeg ta ett til? Kan du utdype litt altså far du snakket om concentration risk eh tangen og så er du chips chips chips chips. Er det Hva gjør dere for å eh minimere concentration risken?

Trond Grande: Ja. Eh, vi er jo et indeksnært fond. Det betyr at måten vi har investert på er nær indeksen eller altså den handelisten som vi får fra finansdepartementet. Så det er jo begrenset hva vi kan gjøre med den konsentrasjonsrisikoen. Men nå er det jo satt ned et utvalg eh som er satt ned da, finansdepartementet som ser på dette her. Det er altså i det er en av de tingene det ser på. Ehm så får vi se hva de kommer frem til. Men det er eh i så falligjennom en sånn prosess at man vil gjøre noe med den konstasjonsrisikoen. Flere spørsmål?

Journalist 4: Vi har en ung matematiker fra Lillesand der. (Latter) Ja, takk. Eh, dere har jo ansvaret om å forvalte sparepengene til oss alle, så jeg bare lurte på hva er på en måte det beste argumentet for å gå for gode investeringsmuligheter som PE og hvordan ser dere akkurat nå på problemstillingen med Finansdepartementet og om dette kan bli noe som kan bli gjort i fremtiden?

Nicolai Tangen: Ja. Eh, vil du ta det eller? Jeg kan ta det. Eller bare ta det du. Du kan det. Ja. Ja, men du er jo liksom mer politisk korrekt enn meg. (Latter)

Trond Grande: Litt i oppfølgingen til spørsmål om konsultasjonsrisiko i kveld. Ehm, det er jo en kjent sak at at fondet har eh hatt lyst til å investere i private equity i en lengre periode og har foreslått det også til departementet. Eh, og så kom de tilbake og sa det at det var ikke aktuelt på det tidspunktet. Dette er vel nå to år siden.

Nicolai Tangen: Halv år siden.

Trond Grande: Ehm. Og så får vi jo se da hva hva de kommer opp med. Dette er jo men det er jo det er jo liksom i prosess da kan du si. Så jeg tror ikke vi skal ha noe sterk mening om akkurat det.

Nicolai Tangen: Nei det er ikke noe nytt på den saken. Vårt sinn er uundret. Men det er står i bero.

Journalist 5 (JK Balsersen): Ja takk. JK Balsersen, samfunnsdebattant som har skrevet blant annet i Minerva, Dagens Perspektiv og Finansavisen. Mitt spørsmål gjelder målingen av fondets avkastning i norske kroner. Dere har jo vært inne på at det er kronens verdi i forhold til andre valutaer har en betydning, men den banken som fondet er del av og som forvaltes under, den har jo som mål eh at pengeverdien, altså kroneverdien skal vannes ut stabilt over tid. Eh og det betyr jo at den valutaen som fondet måles i, den svekkes jo over tid. Hvordan, mitt spørsmål til tangen er hvordan dette påvirker og og hvordan påvirker dette avkastningen og hva er forskjellen mellom illusjon om avkastning og virkelig avkastning? Takk.

Nicolai Tangen: Ja, jeg sender den videre til min kollega Tron Gande.

Trond Grande: Ja, det kan jeg gjøre. Eh, så jeg skal ikke kommentere på sentralbankens eh politikk når det gjelder valuta. De har et inflasjonsmål, det er det de sikter mot. Og så vil selvfølgelig eh valutakanalen ha noe å si for hvordan de tenker rundt rentesettingen i også eh det som er viktig å si er at det vi er opptatt av og det er det derfor vi rapporterer først og fremst i eh i valutakurven som vi kaller det for fondet, det er at disse pengene må på et eller annet tidspunkt eh i altså formelt sett brukes til import. Og da er det hva fondet har vært egentlig i utenlandske kroner som er det som er det aller viktigste. Når vi setter opp fondsverdien allikevel i norske kroner så er det selvfølgelig det at fondet brukes inn i det norske statsbudsjettet og er en del av norske nasjonalformen. Og da vil vi vil du se den effekten som du peker på, nemlig det at kronen har i den perioden fondet har eksistert svekket seg noe. Sist jeg så på det tallet av de 22000 milliardene kronene som vi rapporterer som fondsverdien drøyt så er cirka 2000 eh eller litt mer enn det vel eh denne kroneeffekten. Altså at kronen svekker seg i perioden da. Men det er jo ikke noe som vi bruker tid på. Vi rapporterer i en valutakurv og vi rapporterer fondsverdien i kroner, men også viser denne kroneeffekten.

Journalist 6: Jermen Hageseter, jeg vil jo gratulere for et kjemperesultat da. Og det har jo vært en eventyrlig utvikling over lang tid da. Og så vet man jo det at ingenting vokser i himmelen og at på et eller annet tidspunkt så får man et aksjek krasj og en betydelig nedgang og reduksjon av oljefondet. Ehm og da er jo også risikoen eh at Stortingrejering for kalder føte og pålegger da oljefrånet og selger seg ut kanskje på bunn. Eh hvordan ser man på den risikoen og hvordan er man forberedt på et slik scenario?

Nicolai Tangen: Ja, vi holdt eh en tale i går eh altså finanstalen om egentlig akkurat denne problematikken at vi ikke kan forvente at dette her kommer til å vokse inn i himmelen. Og grunnen til det er at ingen finansformuer noensinne har vedvart. Alt har forsvunnet alltid til slutt. Og vi har vært gjennom 30 år nå med helt ekstraordinære, altså unormalt sterk utvikling i finansmarkedet. Så dette her kommer ikke til å fortsette. Og så er spørsmålet, hva hva skjer da? Jeg tenker jo at en av de fine tingene med den norske modellen er at det er så sterk forankring i Stortinget, altså ganske bredt politisk også slik at vi forventer ikke noe forandring i vårt mandat eller de instruksene vi får. Selv om markedet skulle gå ned lite grann. Vi så det jo i finanskrisen. Da holdt de seg til mandatet og til det de hadde sagt de skulle gjøre, slik at vi kunne kjøpe opp. Ehm og det ligger jo også i, det ligger en rebalanseringsregel også innbakt i det vi gjør som sier det at hvis aksjene går ned mye så kjøper vi så kjøper vi flere og da selger vi obligasjoner å få finansiere det. Vet ikke om det vil legge til noe her jeg.

Trond Grande: Nei, det var oppsummert.

Nicolai Tangen: Mhm. Men altså det kommer ikke til å vare dette her.

Journalist 7: Thomas Hall jeg. Ehm det ble nevnt her at dere har gjort noen scenarioanalyser og at potensielt så kunne fondets verdi reduseres med 40%. Betyr det at man også har noen exit strstategier eller tiltak eller early warnings og aktiviteter og tiltak man gjør for å unngå disse scenarioene, eller vil man sitte stille i båten og og vente på at liksom markedet gjør og og beveger seg sånn som det vil gjøre?

Trond Grande: Ja. Nei, altså det det som er viktig med disse scenariene er å på en måte skuelig hva som kan skje. Altså som ikke er helt utenkelig. Det er jo det er jo scenarier som som man kan mene i noen grad er i spiller seg ut allerede i dag, ikke sant? Eh, og så har vi ikke sett effekten av det i markedet heller, men den mentale forberedelsen på at dette kan skje. Og så er det sånn at vi er en langsiktig investor. Eh, og da er vi tilbake til det poenget som Nikolai nevnte her. Og det som er viktig da er at du tåler de kalde kortsiktige svingningene sånn at du ikke endrer strategi eller selger ut på bunn, men du kan stå gjennom det. Så det er nettopp det vi prøver å oppnå eh at ikke man blir for overrasket når dette skjer. Jeg tror jeg skal si når. Det er ikke om. eh sånn at man nettopp er forberedt og ikke gjør noen endringer i strategien akkurat på et dårlig tidspunkt.

Journalist 8: Mitt navn er Øysteem Skoge. Jeg har bakgrunn fra investeringsanalyse i EKvinord og gitt beslutnings det selskapet. Eh, nå jobber jeg med å gjøre norske toriumforekomster verdifulle. De er 10 til 100 ganger større enn eh Norges samlede olje og gassforekomster. Vi ønsker å utvikle dette i Frankrike, spre til Europa og for det med norsk torium. Så kan dere si noe nå vil gjerne ha et eh hvis du kan si noe om det strategiske rasjonale Nikolai Tangen før det blir blir stoppet (Latter) eh av å flytte eh redusere eksponering i USA teknologi, redusere mineralavhengighet i fra Kina, redusere russisk uranavhengighet i Europa og gjøre Europa avhengig av eller gjøre den norske toriumforekomster verdifulle og vil du bli lederen for det neste norske nye toriumfondet?

Nicolai Tangen: Ja, det siste spørsmålet det siste kan jeg vel egentlig svare temmelig sikkert at jeg ikke kommer til å bli. (Latter) Ehm de fleste av de spørsmålene er jo ikke noe som vi verken kan mye om eller skal mene mye om. Eh, men det vi skal mene noe om, det er jo den andelen av fondet som er investert i USA. Og det er nå nesten 55%. Og her er det eh det samme utvalget som vi snakket om i stad som ser på konsultasjonsrisiko, ser jo også på dette her med geografisk spredning. Og det er et viktig spørsmål som de kommer tilbake til og som vi også nå er i prosess for å vurdere.

Journalist 9: You mentioned the NBM was looking at the geographical spread of the investments. Can you say a bit more about what you're thinking there? Given the growth we seeing in Asian tech stocks, is it time to rebalance more towards Asia?

Nicolai Tangen: Well, it's just it's eh there is eh utvalg. set down a group who look at this. What is important is the political process here which works really well. Typically how it works is you have a we get a question from the minister of finance we answer back they integrated it into a white paper which is then sent out for hearing and then it's all presented and integrated into the mandate at some stage. Now theyve decided to look at this particular issue. What is interesting is that over the last 10 years the earnings growth in the US and performance in the stock market has been twice of Europe. So it's been really profitable to be overweight or to have big investments in the US. Now they are looking at this again on the back of the whole geopolitical situation and so on and all the issues we all know about and then we see what they come up with. But just to follow up on this do do you think we should be even more spread in the US? Well, we we wouldn't have any public opinion about that. We follow the political process here. I'm becoming a better politician now. (Laughter)

Journalist 10: Johnston and Johnson. eh et av de topp 20 selskapene dere investerer i og et av to selskaper farmaseutiske i den topp 20 sammen med ILA Lili. Rett og slett nysgjerrig på hvordan tenker rundt helsesektor og farmaseutisk sektor framover og investeringer i denne retningen med tanke på innovasjonen vi også ser på dette området.

Trond Grande: Ja, altså det må bare si det er jo et vanvittig spennende område og det er jo kanskje det området hvor vi ser mest eh resultat beste resultater av AI, altså både på eh forskning eh utvikling, nye molekyler, altså eh innenfor genetikk, innenfor alle disse områdene, så er det jo eh helt ekstremt hva som skjer.

Nicolai Tangen: Så ser vi også at Kina er blitt mye viktigere innenfor dette feltet. Vi har jo en en podcast hvor vi snakker med ledere i farmasisektoren for eksempel. De tror jo at selv innenfor kreftforskning så vil Kina ligge lenger fremme enn Europa om til to års tid. Og det er mange grunner til det. Men det er et enormt nybrådsarbeid. Det er veldig sterk innovasjon, patenter og så videre som de får frem. Det er også eh hurtigere å gjøre forskjellige clinical trials i Kina i forhold til Europa. Det er mindre rød tape. Det er mindre av en masse ting like ikke vel som gjør at de virkelig er på banen. Og vi ser europeiske selskaper og amerikanske selskaper i økende kjøpe eh kinesiske småselskaper for å få tak i teknologien. Så da det skjer enormt mye her. Veldig veldig spennende. Eh for oss så er jo det en sektor på linje med andre sektorer likevel. Vi har sektorspesialister som forsøker å plukke ut de beste farmasiselskapene. Så vi har store investeringer i denne sektoren.

Trond Grande: Da skal vi snart begynne å runde av så dere kan gå ut i solen. Har vi noe flere spørsmål?

Journalist 10: Ja, solen forsvinner jo i dag da et lite øyeblikk så passe på å være ute når d skal være ute.

Nicolai Tangen: Husk på briller.

Trond Grande: Ja. Da eh sier vi takk for oss. Tusen takk for at dere kom og så husk på å komme tilbake til Kanalplassen klokken 15:30 når vi skal ha en alres liten bursdagfest for fondet som ble 30 år. Tusen takk for dere på streamen.