[Musikk]

Dette er landet vårt med et landskap og en natur som alltid har preget oss og lagt grunnlaget for våre liv og arbeid. Ideen om et norsk oljefond oppsto allerede på 60-tallet da statsminister Garden med regjering erklærte suverenitet og over den norske kontinentalsokkelen.

I 1990 vedtar Stortinget loven om Statens petroleumsfond og mai 1996 ble de første pengene overført til fondet.

Pensjonsfondet har vært en suksess. Det har både bidratt til å sikre en langsiktig forvaltning av olje og gass inntektene og det har bidratt til at vi har håndtert norsk økonomi på kort sikt på en måte som har Batt til å holde arbeidsløsheten lav og veksten høy.

Det er veldig viktig at fondet holder en høy etisk standard gjennom de etiske retningslinjene og hvordan man forvalter fondets midler ansvarlig.

Jeg hadde jo gleden til å sette inn det første innskuddet, 30. mai 1996, 1 milliard 981 millioner 1282 kr og 16 ører. For å være helt nøyaktig, det var jo en stor begivenhet.

Seks år etter at fondet væle opprettet, eh, og jeg tror det er grunn til å si at den størrelsen vi ser fondet har i dag, var det nok ingen tal som drømte om på det tidsrommet. Fondet skal være en langsiktig investor, men hovedmålet skal jo også være at midlene både skal komme nåværende og kommende generasjoner til gode.

Dette er folkets penger, de eies av alle og skal komme dagens og fremtidige generasjoner til gode. Oljefondet skal beskytte og bygge verdier for våre barn og barnebarn.

Ja, hjertelig velkommen alle sammen. For meg så er jo dette her litt som 17. mai og julaften på en gang å få lov til å ha tre finansminister på besøk.

Oljefondet har hatt penger i 28 år og vi skal ha besøk av tre finansminister som til sammen har vært finansminister i 20 år og som har vært gjennom de viktigste periodene.

Vi har hatt med fondet. Sigmund Johnsen sto for det første innskuddet i fondet på cirka 2 milliarder kroner i 1996.

Kristin Halvorsen styrket de etiske retningslinjene for fondet og spilte en veldig viktig rolle under finanskrisen, som jo kunne gått veldig, veldig galt for fondet, men som istedenfor komm ut veldig, veldig bra.

Og Siv Jensen, hun ledet fondet i en periode hvor det økte med 2 milliarder kroner per dag. Så dette er helt utrolig, så gi en varm applaus til våre tre fantastiske finansminister.

Nå er vi jo rett ut av OL i Paris da. Så begyn, så sånn ols spørsmålet da, du satt inn de første to milliardene, hva følte du da?

Ja, det kan du spørre jeg om, men det, det første jeg tenkte på egentlig, altså, fortell, fortell jeg historia. Det var en torsdag, eh, og da er det regjerings lunsj, og da hadde vi sendt den her summen til Norges Bank, og jeg hadde meg en lapp der anvisningen hadde jeg meg opp i regjeringen, og så sier jeg til kollega, nå har vi peng på bok.

Og Jens har jo skrevet om dette i biografien sin, men jeg tenkte på det, og så tenkte jeg på bankbok min, fy f, i Sparebank, fordi at vi ble opplært til å spare på den tiden da.

Men jeg, jeg møtte jo på Stortinget tre dager etter at oljemalingen ble lagt fram i 74. Det er jo stygg lenge siden, og skal ikke si mye om det, men eh, i debatten om stortingsmelding 25, så sa Trygve Bratli, som da var statsminister, det er ingen privat odelsrett til ressursene på kontinentalsokkelen, og vi må ha som hovedmål, at når disse verdiene kommer Norge, kommer landet til del, så skal de, skal de være til gode for hele folket.

Ikke helt ord riktig, men det var det Trygve sa, og det har vi levd etter, og apropos OL, Nikolai, vi har fått gullmedalje på forvaltning i disse 28 årene, det har vi.

Hva var de viktigste beslutningene du tok? Det var noen, men jeg tror egentlig den viktigste tok ikke som finansminister, men eh, som finanspolitisk talsmann, som det heter den gangen, eh, for Arbeiderparti, eh.

Og da fikk jeg en telefon, eh, jeg tipper at det var 24. januar 1990, eh, ja, jeg vet det for jeg kommer over det, og den var fra Arne Skauge, som da var finansminister, og så sien at i Statsråd på fredag, så legger vi fram lovforslaget om petroleumsfondet.

Og så sier Arne til meg at les nåe gjennom proposisjon, den var liten, var ikke store flisen, eh, og ikke skøt den ned med det, så å skyte den ikke ned med det samme, sa han da, og så, så sier til Arne, ta det helt med ro, jeg er helt enig, og dette er i orden.

Det var den viktigste beslutningen for da hadde vi flertallet, og vle sendt over til finanskomiteen, der det satt fem framtidige finansminister, Kristin, Per Kristian, Karl Erik, Gudmund Rad og undertegnende, så det var på en måte en slags aura rundt anelsen, og det var egentlig den viktigste beslutningen min før jeg vle Statsråd.

Mm. Og den viktigste lærdommen vi kan ta for denne tiden?

Nei, den viktigste lærdommen er jo det som er grunnplan i pensjonsfondet, og det er at det er en langsiktighet. Det er et fond som skal gå over generasjoner, og vi må være klar over at dette gir Norge en enorm mulighet finansielt og økonomisk.

Men vi, vi må passe på penger slik at det kommer hele folket til nytte, som Tryg Bratli sa, og han tenkte ikke bæ på sin egen generasjon og gyldne generasjon, den skal og vare, og det er den viktigste lærdommen, langsiktighet i forvaltningen, mm.

Kristin, du eh drev fondet fra 2005 til 2009, og i denne perioden så var det jo økt fokus på de etiske retningslinjene. Fortell litt om hvordan det kom i stand.

Ja, de begynte SV å jobbe med da vi var i opposisjon på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, og det var fordi at vi så at våre felles sparepenger var investert i selskaper som produserte landminer og klasevåpen.

Og det jobbet vi jo samtidig internasjonalt for fra Norges side for å få et internasjonalt forbud mot, og vi mente det var dobbeltmoral at vi skulle tjene penger på noe som vi jobbet for å få for by, eh, og det var en lang prosess, må man egentlig si. Jeg husker en stolpen bare sto og sa, vi kan ikke investere bare i de selskapene som SV liker, eh.

Og så gikk den litt tid, og så klarte vi Fremskrittspartiet, vi lagde en slags liten knips manøver, for det ble så pinlig for de partiene som var i midten og ikke være for etter hvert, eh.

Og da ble satte Bondevik regjeringen ned dette graver utvalget som kom opp med et forslag til om hvordan det skulle være.

Og det hadde det var da på plass og innført akkurat før jeg ble finansminister, og nå tar vi det jo som en selvfølge at vi har etiske retningslinjer, men hvordan var klima for det da? Var det, var det stående jubel og alle var enig? Nei, det var mye motstand.

Og nettopp det jeg sa at dette ble det var komplisert, det ble for byråkratisk, det var for, for vanskelig på alle mulige vis, og pengene skulle flyte fritt, men, men det er jo nettopp det som er spesielt med oljefondet. Det er våre felles sparepenger, eh.

Og da må man på en måte sette en standard sånn at vi kan være stolte av det fondet alle sammen, og det var vi jo ikke når vi tenkte disse pengene her er [Musikk] blodpøl.

Man jo da å opprette dette etiske rådet som gjør at man kan utelukke selskaper på bakgrunn av eh hvordan de produserer, altså i strid med menneskerettigheter eller i strid med miljø, eller på bakgrunn av hva de produserer, for eksempel klasevåpen og så videre, mm.

Men så etter hvert så ble jo det var ganske lange prosesser da, for vi særlig når vi trakk oss ut av Walmart, så ble det en veldig stor internasjonal eh oppmerksomhet rundt dette.

Og begrunnelsen for det var at de hadde underleverandører som eh ikke fulgte menneskerettighet, de låste arbeiderne inne i fabrikklokaler, og det var eh skikkelig ille, men det ble jo en, en veldig stor internasjonal oppmerksomhet rundt det da.

Og det tok lang tid å trekke selskapene ut, og selskapene skulle ha mulighet til å svare, og så videre, så jeg tror etter hvert i løpet av den perioden, jeg ble finansminister, så var det dette samspillet mellom de etiske retningslinjene og den det aktive eierskapet, altså den måten som oljefondet, som etter hvert var en stor eier i mange selskaper, kunne bruke forventningsavklaring [Musikk] dokumentet som er eh helt unike, og som veldig mange i verden følger.

Men du fikk også på plass, altså den årlige stortingsmeldingen og stortingshøring om fondet, og for de av dere som ikke vet det, eh, en gang i året, så må da min sjef Ida Vollen bake og meg liksom sørger for at vi grer håret, tar på slipset, og møter opp i finanskomiteen og blir liksom litt sånn grillet om fondet, og det er liksom vår årlige eksamen.

Men hva var det dere tenkte ved å, å nei, fram til da, så hadde rapporteringen på fondet vært en del av nasjonalbudsjettet, og det betydde jo at det druknet fort i noen avgifts forslag eller et eller annet annet kontroverser, og at man fikk for lite fokus på et fond som stadig fikk større betydning, og det fortjente på en måte en egen stortingsmelding, eh.

Og det betydde jo at hele Stortinget, og særlig medlemmene av finanskomiteen, det gikk jo nøye inn i hvordan forvalter vi dette, hvor stor risiko skal vi ta, hvordan skal vi styre med de etiske retningslinjene og så videre.

Og når finanskrisen kom, så var det ekstremt viktig kapital, fordi at da hadde vi akkurat hatt en gjennomgang, eh, og økt aksjeandelen i fondet fra 40 til 60%.

Og da hadde vi gått langt tilbake, vi hadde sett på hvordan dette var i 30 år, kris og it bobler og liksom alle mulige type kriser, hva, hva er det vi risikerer med det store fondet, og så er det jo sånn, ikke sant, at når vi eier en liten del i så mange selskaper rundt omkring i verden, så er jo fondet bundet til svingningene i verdensøkonomien.

Men det er jo litt spesielt at du som SV-politiker liksom er den mest hardbarket kapitalisten. Ja, det viser seg.

Og altså, under finanskrisen, så var du, altså, den største kjøperen av aksjer i hele verden. Ja, altså, så bravo.

I lystige lag, i lystige lag, så pleier jeg erte si med at hun var den eneste som var imot denne økningen av akselen, så jeg er en bedre kapitalist enn Fremskrittspartiet da, for å si det sånn.

Men det som jo ble veldig spennende under finanskrisen i utviklingen av fondet, det var ikke sant, fordi verdensøkonomien falt, så falt jo oljefondets verdi med mer enn 23%, og det tallet er 633 milliarder kroner.

Det kommer jeg til å sitte og ralle i en krok på et sykehjem, akkurat det tallet er skrevet in. Jeg kan bare si at Trond Grand som sitter der, han var risiko, han var Risk Officer, yes, og det er tall han også husker, ikke sant, han l inre enn meg, men vi kan finne en eller annen felles sofa in i der avig.

Men det som da var helt spesielt, ikke sant, det var fordi at vi, da var vi på 40%, og vi skulle kjøpe sakte opp, så først så kjøpte vi jo masse aksjer for å klare å holde 40%, resten var var obligasjoner, altså lån, eh.

Og så skulle vi kjøpe oss fra 40 til 60%, så vi kjøpte billige aksjer med begge hender, og året etter hadde verdien av fondet økt med 25% igjen. Ja.

Og det, det hadde jo betydning for fondet, men det var også så stort fondet på det tidspunktet, at andre har sagt at det faktisk også bidro til noe mer stabilitet i verdensmarkedet, så vi er en stor aktør, og vi har, vi klarte faktisk det, og det er en stor lettelse for noen.

Ja, ja, kan bare komme liten sånn ting da opp i i 2008, og det var jo at hele Europa måtte låne seg nesten til raka fant land i Europa med og og konsekvensen av det var en beal økonomisk politikk. Norge lånte til fem ører, eh, og det viser på en måte hvor viktig dette fondet er, både for å jamne ut svingninger i økonomien, men og jammen er det viktig for det langsiktige, ikke sant?

Så vi er jo en unik posisjon, og jeg må si at jeg blir nesten rørt jeg når jeg, når jeg tenker tilbak seg på den historien, og dette er et eksempel på noe som tjener norsk politikk til stor ære, hele den reisen fra 1974, så det burde være en sånn jubileum nesten hårt år for å minn om det. Absolutt.

Men bare, men bare, men altså, eh, Siv, eh, altså, du var fin, du var altså da Fremskrittspartiet, og du var det dere var det eneste partiet som var mot dette her med å øke aksjen, eller hva? Fortell oss litt om det.

Nei, det var et mørkt øyeblikk i mitt liv. Ehm, jeg kan jo kontre med å si at i 2017, så var jeg enda vassere enn Kristin, for da gikk vi til 70%. Ja, da hadde jeg lært.

Hvordan var det å ta over ansvaret for oljefondet i tillegg? Altså, det er jo ikke det at man ikke har nok å gjøre som finansminister, men det å skulle ha ansvaret for noe som da etter hvert var blitt så stort, hvordan var det?

Jeg tror alle finansminister kjenner på det med veldig, altså tungt ansvar, mye, mye ydmykhet, men samtidig så er det jo bygget opp utrolig mange gode mekanismer. Det er jo ikke sånn at finansministeren sitter og tar alle beslutningene som knytter seg til fondet.

Finansministerens viktigste jobb er jo å hele tiden jobbe med den langsiktige utviklingen av rammebetingelsene for fondet, og enda viktigere, forankre det i Stortinget sånn at det er bred politisk enighet.

For det verste som kan skje er hvis det blir stor politisk uenighet om rammebetingelsene. For fondet, det er jo den langsiktighet som har tjent oss vel, eh, og så må man stole på de gode anbefalingene man får fra dere, eh, og ikke minst jobbe sammen med embetsverket i departementet for å, ja, jobbe ut, ikke sant, det man bruker god tid.

Det er jo ikke sånn at man etter en sånn innskytelse, ja, vel, nå går vi til 70%, det jobber man ganske grundig med, mm, eh, og det er jo den langsiktighet, den grundigheten, steg for steg, eh, som gjør at du får en viss ro med det ansvaret.

Men jeg husker jo, altså, ref Kristins historie om disse 533 milliardene, 633 milliardene, jeg tenkte på det veldig mange ganger mens jeg var finansminister, at det må vært krevende å stå i, fordi du skal på en måte forklare et verditap, eh, til allmennheten som kanskje ikke helt forstår hva som skjedde, eh.

Så, og det er den eneste finansministeren som har måttet gå gjennom, mhm, og det gikk jo bare bra, fordi Stortinget akkurat hadde liksom vært gjennom, ja, alle de stegene, veldig, de visste veldig godt hva vi hadde gjort. Ja.

Så, ja, når dere ser på fondet nå, hva er de viktigste tingene som må bevares fremover? Hva er de grunnprinsippene som må fortsette å være der, spør du meg? Ja, så tar vi det den vei.

Nei, jeg tenker at ikke rot med det som virker godt, de mekanismene som vi har, har utviklet, de fungerer veldig godt. Det er den langsiktighet, den evige forankringen fra mellom regjering og Storting, de brede forene, eh, lytte til gode faglige råd, sette ned gode faglige utvalg hver gang man skal vurdere og gjøre endringer, eh, og så ta seg tid, det tror jeg faktisk er det aller viktigste, eh.

Men å ha is i magen, ikke sant, for det er stormfugl finansmarkedene nå, har vi senest St. i de siste ukene, ikke sant? Det går fryktelig opp og så går det fryktelig ned, eh, og verdiene er store, så plutselig så er pap P tappene er store da.

Ja, du sa jo at du ikke ville se på eh verdiene på dine egne fond i for i uken når de gikk så mye opp og ned, så det kan kanskje være godt år det.

Ja, men det er, og det er jo hele poenget, det er som Kristen sier, dette er lange penger. Man må ha isen i magen. Og det er jo noe av styrken til fondet, siden det er så stort og det er så diversifisert, det er så bredt investert, at man tåler bedre eh den uroen enn kanskje en liten familieøkonomi gjør da, hvis det stormer litt.

Kristian, hva tenker du er viktig å sam?

Nei, altså, dette er jo et veldig stort fond etter hvert som har innflytelse over sine egne penger, men også i egentlig hele finansmarkedet, og jeg er jo veldig fornøyd med at man har fått et helt annet fokus, og også et helt annet forventning fra Finansdepartementet når det gjelder klima og klimarisiko.

Fordi at vi kan ikke regne med at neste krise blir som den forrige kris, eh, men og en må være oppmerksom på hva som, hva som eh kan skje, og det dreier seg jo både om fysisk klimarisiko, altså de skadene som kan skje ved ekstrem vær, hetebølge, tørke, flom, ras, eh rundt omkring i verden, men også den overgangsriter der når vi skal skifte fra en fossil økonomi og til en fornybar økonomi.

Og der har jo eh har jo oljefondet nå et et veldig klart eh mandat og bygger opp mye kompetanse, og det vil ha stor betydning for andre mindre aktører også å kunne lene seg på den kunnskapen som dere eh bringer fram, så det er jeg, det synes jeg er veldig, det er veldig riktig økonomisk og veldig riktig i forhold til hva vi jobber for ellers.

Og så vil jo jeg si at de etiske retningslinjene er viktige, eh, de spiller nå fint sammen, men at vi ikke skal være in, hva skal si, investert i i det som jobber mot oss, eh, mot det vi ellers står for, for eksempel i utenrikspolitikken.

Nei, jeg er helt enig i det, men det er jo viktig å skille mellom de definisjonene. Vi har trukket opp i de etiske rettelsene, rett og slett fordi hit, men ikke lenger. Dette vil vi ikke være med på som nasjon.

Og begynner man med det, da ødelegger man muligheten for den gode avkastningen over tid, mm.

Sig, hva tenker du vi må spesielt h og videre?

Jeg er jo veldig enig i mine kollegaer, eh, og, og du må på en måte og fortsette å dyrke det som jeg mener er det enkle, eh, i i grunnlaget, og det er jo at det kommer olje og gass opp av Nordsjøen som blir solgt på verdensmarkedet, og så investerer vi det i hele verdas verdi reproduksjon, eh.

Og det er en genial ID og en veldig enkel ID det. Det er det ene. Det andre er at vi må holde fast ved som både Siv og Kristin inne på at pensjonsfondet som det heter nå, jo, jo, var en andre, det var den andre beslutningen det, og det var i pensjonskommisjonen.

Så det vi jo diskuterte om vi skulle ikke så brutal som FrP ville i 1990, nemlig å knytte penger til folketrygdens utgifter fullt ut, men å fundere folketrygden. Og så tenkte vi på det, og hva skal vi gjøre, men så vle det ikke å ta det forslaget, men vi fant på vi bytte navn da i hvert fall fra Statens eh petroleumsfond til Statens pensjonsfond, nettopp for å knytte denne langsiktige tråden, ikke sant? Ja.

Eh, og så, og så er det jo, er det jo dette her med at en må på en måte ikke ta på dette langsiktige av synet, det, det er jeg veldig opptatt av, fordi at det er noe som brunn panken i i pensjonsfondet, og som vi sa, vi må tenke på at vi investerer i hele verdas eh verdiskapning, eh.

Og det betyr jo at vi er i sommerbåt hele gjengen. Ja. Eh, og, og selv om vi hadde satset bæ på å ha en sparekonto med olje og gass inntekter på, så vil jo hele verdensøkonomien påvirkes.

Så derfor så er det så viktig disse andre tingene, at det og blir en god og fornuftig utvikling i verden, og der du har noen av disse forventningssamtale, eh.

Det er viktig å ikke la seg presse her for mye fra de forskjellige lobby virksomhetene og partiene og så videre. Men det var jo du som da på veien av isv presset fondet til å bli med en mer ansvarlig forvalter.

Og vi har jo press fra alle kanter nå, ikke sant, som vi har jo press fra dyrevern grr og ikke sant? Det er grisevær og det er ikke sant? Det er fagforeninger her, og det er masse forskjellige påvirkningskraft. Så hva er balansegangen der da? Hva er det man skal høre på og hva er det man ikke skal høre på?

Ja, jeg glemte en ting, og det, det er jo at, eh, jeg nå tilb til det enkle å si at pensjonsfondet er en langsiktig finansiell investor, og det er den eneste politikken fet skal drive med. OK. Ja, men.

Nei, vi har jo lag, nei, vi har jo egentlig lagt til, altså, men la oss si da, forventningssamtale veldedig oppdrag som fondet har fått, sånn at det er jo noen flytende grenser der, men det er klart, det kan ikke være hopp og sprett, eh, i forhold til hva slags innfall man politiske innfall man får for den ene eller andre siden.

Så det har vi jo bestemt. Det kan si at det er ikke et, hva skal man si, kortsiktig partipolitisk, eh, hopp og sprett, men det er jo oppfattes jo mer politisk i andre deler av verden, sånn at å forklare det, det er ikke et politisk virkemiddel, men vi har satt en V standard som vi har tjent med framover. Det er litt sånn krevende balansegang ute.

Ja, det er jeg helt enig, og det er mange ganger har vært ute og representert Norge at, ja, stått og fomlet litt for å forklare andre finansminister eller statsleder, hvorfor mekanismen er sånn som det er, men det står seg allikevel, og det står seg fordi vi har bygget opp de mekanismen.

Men det er jo to ting, eh, for liksom hvordan dette skal stå seg fremover, som jeg synes er viktig å fokusere på. Det ene er jo at inntektene fra olje og gass kommer til å bli mindre, og det betyr jo at kapitalforvaltningen for fondet kommer til å bli mye viktigere, hvis fondene skal holde seg i verdi og være det eh generasjons verktøyet da som vi har bygget opp til å være.

Det andre er jo egentlig det vi har holdt på med hele veien, bare det er mer turbulent nå, og det er jo en eh krevende geopolitisk situasjon, sant? Det skjer så utrolig mye eh ute i den store verden, mer proteksjonisme, demokrati som står for fall mange steder, eh mye uro i finansmarkedene.

Da må jo fondet, banken, Finansdepartementet, Stortinget, regjering, prøve å klare å ligge litt foran, eh, og gjennom analysere liksom hvordan skal vi klare å hei, klare å det er en fiel drone, det er en fiel drone en svær. Eh, hvordan skal vi klare å fortsette å holde den langsiktighet, men allikevel da kanskje måtte gjøre nye grep for å ivareta fondets langsiktige interesser.

Ja, altså, jeg, jeg hadde jo en situasjon som lignet litt på det, altså, i etterkant av finanskrisen i 2000 og slutten 2009 og 2010, da vi skulle endre vektene i de såkalte investeringsunivers, ja, ja, eh.

Og, og det fikk jo den følgen at en, en senket noe i Europa, og så, ja, ja, jeg er litt omsvermet her akkurat nå, homlas hus, eller hva det var. Ja, det er i orden, det er ikke noe f fra. Så vi hadde forventet litt, vi hadde forventet litt lite øy, så skal vi ta den.

Var så svær og vent, da har du spray, da er no må du ta den, den er borte nå. Kristin, jeg prøvde å fange den.

Ja, vi puttet han inn an i bu. Nei, og da, og det vi gjorde da var, var at vi skulle øke andelen i framvoksende økonomier, så det viser jo på en måte at du har jo dette her blikket abut, ikke sant, på det som Kristin si, og det er jo hvis det går bra i hver da, så går det bra for fondet. Så enkelt er det, så eh, eh.

Lagde man en regel som heter handlingsregelen. Handlingsregelen den sier hvor mye av fondet man kan bruke hvert år til budsjettet. Hvilke refleksjoner har dere rundt handlingsregelen? Skal vi begynne med deg, Siv?

Ja, så må jo være ærlig å si at gått en lang vei fra å mene at handlingsregelen kunne man tøye alle himmelretninger, var ikke det sa V å mene at ikke bare at den er veldig nyttig, men jeg strammet den jo også inn mens jeg var finansminister. Da gikk vi jo fra 4 til 3%. Ja.

Eh, det har jo for så vidt vært fornuftig, for det gjør jo at eh man ikke bruker altfor mye penger over statsbudsjettet hvert år, og det mener jeg er fornuftig, eh.

Og så er det fornuftig å ha den fleksibiliteten at det er over tid, altså, den har jo to formål egentlig. Det ene er at vi skal, ikke sant, vi skal forutsigbart pumpe oljepenger inn i statsbudsjettet uten at det påvirker andre delene av økonomien for mye.

Og så skal vi ha det som en buffer hvis det er noe bestemt, og må vi ikke stå her og tenke at det mest verdifulle Norge har er oljefondet, for det mest verdifulle folk har er folk, og det mest sløs vi kan gjøre er å ha høy arbeidsløshet over tid, for det har en tendens til å bite seg fast.

Så det, det tjente, altså, det brukte vi jo når finanskrisen kom, for da kunne jo vi si, å, ja, men nå er det, dette er over tid, vi kan bruke mer enn 4%, for det mest sløste vi har det er arbeidsløshet, så da brukte vi mer enn 4%, men alle de andre årene mine var under gå, altså.

Men altså, de 3 prosentene, siden fondet nå er så stort, så er 3% av fondet mer enn 20% av statsbudsjettet. Hvis man når man laget denne handlingsregelen, samtidig hadde satt en regel for hva er det maksimale oljefondet kan stå for av statsbudsjettet, hvilke tall tror dere vi hadde kommet opp med da?

Jeg synes HV, hva tror du? Nei, det, det er jo, det er vanskelig som å tenke på et tal da, men f, ta, ta litt i dag, så kommer jo halvårs resultatet, og da, da så jeg en eller annen avvis at nå står så, så mye mer til disposisjon i henhold til den handlingsregelen, men det er jo slik at om du har peng til disposisjon, så trenger du ikke på dø og liv og bruke dem opp, er ikke det, altså?

Det er ikke alle som er enig med de der, ja, nei, men, men jeg, jeg mener at H bør være det da, eh, og, og, og det betyr jo at du har på mange måter en slags stor handlingsregel som er økonomien i det hele, altså svingningen i økonomien, og så har du den verle handlingsregelen, og de to må matche, ikke sant?

Altså, jo da, fondet skal svinge ut, du skal bruke mer når det går dårlig, og så skal du bruke mindre når det går bra. Det er med som en sånn tommelfingerregel, men det er jo ikke slik at du på død og liv skal bruke 3%, du må jo tilpasse det til økonomien, og det er jo det som er poenget, altså.

Eh, Fremskrittsparti hadde jo et forslag i 1990 om å grunnlovsfestet et tak på uttaket fra pensjonsfondet, eh, det ble ikke vedtatt, og det ble heller ikke utrede, og jeg tror det er veldig vanskelig å finne et tal. Men bare for sammenligningens skyld da, og det er helt irrelevant selvsagt, men i 1992, så brukte vi 26 milliarder i statsbudsjettet.

Det var hele overskuddet på oljesektoren. Og så måtte vi låne 39 m ekstra for å gå i balanse i budsjettet, vi, og det, og de 26 milliarder var cirka 88% av statsbudsjettet i 1992, så det går en grense, men jeg tror at det er utviklingen i økonomien som på en måte må styre, og så må vi ha tillit til at de som til en hver tid sitter på stortinget og styr, og de som styrer Finansdepartementet, bruker både den versla og den store handlingsregelen, tror jeg.

Jeg, altså, spørsmålet ditt var jo egentlig om, om vi hadde klart å gjøre det når fond i sin tid etablert, men som Sigbjørn sa tidligere, da var det jo egentlig ingen som skjønte hvor stort dette fondet kunne komme til å bli.

Så jeg tror egentlig ikke at om vi hadde gjort en regel da, så hadde det nok antagelig blitt seende veldig dum ut i dag.

Ja, men, men jeg tenker uansett da, om, om, om handlingsregelen er 4%, 3%, 2%, så kan ikke politikerne kjøpe seg fri fra den viktigste oppgaven de har, nemlig å prioritere, eh, og det må politikere i alle andre land gjøre som ikke har oljefond, mens vi har jo i år etter år, og jeg min tid som finansminister intet unntak, vi har kjøpt oss fri.

Det er koalisjonsregjeringen, vi må forhandle i Stortinget. Det er lett å bruke oljepenger for å skape det flertallet du trenger, men over tid, så er det ikke spesielt lurt, eh, å finansiere statsbudsjettet på den måten.

Men altså, er det mye, er det egentlig nok prioriteringer, altså, man satt opp oljefondet for å unngå den såkalte hollandske syken, og det var at man brukte opp for mye penger, eh, i hjemlandet sitt, og det ble for mye inflasjon, og man skviset ut industri og så videre. Har vi fått en norsk syke istedenfor?

Nei, nei, nei, nei, sikker på det? Ja, det er jeg ganske sikker på. Fordi at det er sikkert ulike politiske oppfatninger om jeg har sett, men det skal vi ikke diskutere nå, men det, det er en kan alltid mene at en bruker for mye eller for lite.

Men det er klart at det er økonomien rammer som styrer hvor mye du skal bruke, men den hollandske syken gikk jo ut på at du brukte opp hele greia, ja, og det sto på en måte ingenting alt på kontoen, altså.

Det gjør kanskje det. Men det var jo det som du brukte opp hele bankbok, men lever vi over en i Norge, nei, ja, ja.

Altså, i den, vet ikke om man skal kalle det norsk syke, men vi har jo på en måte, vi, vi har jo vendt oss til å ha det veldig bra, ikke sant? Og vi har vendt oss til å kunne bygge på med nye velferdsordninger uten å egentlig måtte tenke over at dette koster penger.

Vi må hente finansieringen et sted, fordi at ofte så finansierer vi og det verre da, varige driftsutgifter med oljepenger, og så lenge man holder seg innenfor handlingsregelen, så er det ikke noe katastrofe, du styrer jo ikke rett i murveggen.

Men det er noen faretruende tegn der, synes jeg, eh, på at alle regjeringer i moderne tid, eh, ikke klarer å ta de langsiktige eh grepene som må tas, ehm. Nå har vi nøt opp fått en ny perspektivmelding, den ligner til forveksling på perspektiv meldinger fra foregående regjeringer, ikke sant?

Det er de der advarslene om hvordan ting ser ut, men så uteblir jo tiltakene, fordi at det klarer man bare ikke å ta, fordi nå er det snart valg, og så er det sånn og så er det sånn, og det er jeg bekymret for, men det er en litt annen debatt da.

Altså, nå har vi jo disse pengene da, og det er jeg synes vi har klart det ganske bra jeg, eh, den fondet vokser, jo, det er jo ikke sånn at vi, hva skal man si, at vi tapper av selve hovedstolen. Vi bruker av noe av den med avkastningen, eh, som kommer, og jeg synes vi har klart en rimelig god balanse.

Det er når vi eventuelt eh faller for fristelsen til å bruke så mye at ikke vi klarer å omstille næringslivet, at ikke vi klarer å få opp nye grønne næringer som kan være lønnsomme når oljepengene, altså, når oljeinntektene forsvinner, og sånn, det er jo da flagget skal gå.

Men vi har jo en, en gave som alle andre som kommer til å stå over en sånn demografisk bølge med med forgubbing av eller eh av befolkningen, eh, ikke har på samme måte, men, men det er jo det på en måte, det er jo de reale økonomien som må på en måte være grunnleggende det grunnleggende utgangspunktet for den diskusjonen, tenker jeg.

Hvis vi beveger oss litt, hvis vi går litt ut av landet igjen, hvordan skal vi best mulig tilpasse oss den geopolitiske ustabiliteten som vi nå ser rundt forbi verden?

Jo, det er kvik fik, neid da, men jeg bare tenkte jeg skulle legge til en ting til, fordi at det er klart at hvis vi ser på klimautfordringene, så er det noe som kommer til å avgjøre i veldig stor grad om vi lykkes, og det er om de framvoksende økonomiene kan få tilstrekkelig energi.

De må ha økonomisk vekst, de skal ha store grupper ut av fattigdom, kan de få den energien de trenger med hjelp av fornybar, eller vil vi ha en stor innslag av av kull eller andre fossile?

Og da eh mener jeg ikke at du på en måte skal gi det som formål til selve oljefondet og gå inn i den typen investeringer, men vi kunne satt av en litt større andel til å gjøre den typen investeringer som skulle være lønnsomme, men kanskje ikke like stor krav til lønnsomhet som det vi setter for hele fondet.

Det ville hatt stor betydning for for verdensøkonomien og også for oss i i neste, men Sigun basert på det du sa tidligere, så g ut IFA at du er litt uenig i dette.

Ja, det som, det som er viktig å komme da, det er at fondet skal investeres i utlandet, den, det ligger i båten, og det har vi ikke fravik. Vi har Statens pensjonsfond Norge på cirka 350 milliarder som investerer i norsk og nordisk næringsliv.

Og det betyr jo at helheten i politikken må henge i hopes, ikke sant, selv om vi ikke skal være en utenrikspolitisk aktør fra fondet, så er det jo en sammenheng mellom utenrikspolitikk og den verden vi lever i.

Og det, og det er jo, og det er på en måte å se de ulike deler av politikken i en større som, som egentlig er, er kluet, og da er det jo slik at det er politikere som det er Stortinget som forvalte fondet på vegne av og gir mandater ut på vegne av folket.

Men det er det somme Stortinget som og vedtar norsk utenriks og innenrikspolitikk, så så det må være et samspill, eh, men og som Kristin sier, altså klima, eh, nye produksjonsmetoder og slike ting er noe som en må være opps på åå investere i.

Men det viktigste som Kristin nå var inne på, det er jo at min generasjon, jeg er født i 1950, vi har jo fått mesteparten i fanget, og, og, og jeg, og jeg føler hår eneste dag, det er helt sant, på en enorm takknemlighet for de som bygde dette her reisverket og dette verket for oss som vi arvet på en måte.

Og da er det jammen vår generasjonens ansvar og plikt til å bringe den stafettpinnen videre på en måte som gjør at våre barn og barnebarn også kan få de mulighetene, og det er det det handler om egentlig.

Og derfor så er det så viktig det Kristin sier, at jo da, fondet er stort, 18000 milliarder, men verdien av arbeidskraften er ulike mye større, og vi må investere i arbeidskraften. Vi må foredle og utvikle arbeidskraften, for det er det som skal skape produksjon i Norge, og den produksjonen som du skal investere i, og fondet skal investere i utlandet, mm.

Si, ja, jeg er enig i det, men samtidig så er det jo det som er Norges store utfordring da, med så store geopolitiske rustninger som vi har nå, det er jo at vi er en liten åpen økonomi, eh.

Og når hvis markeder vi er avhengig av stenger ned for handel, eller vi må lage sanksjoner, eller fordi det er på en måte riktig å gjøre det, så skaper jo det betydelige utfordringer for vår økonomi, og selvfølgelig også for fondet.

Men det er egentlig sånn todel spørsmål, fordi hva skal fondene gjøre i stor geopolitisk usikkerhet? Vel, eh, jeg tror fortsatt på mekanismen om langsiktighet, eh, og at man klarer prøve som jeg sa i stad, se litt inn i krystallkulen og ehm bygge nye mekanismer for fondets, altså, for å trygge fondet på sikt eller i gjennom store svingninger.

Men den største utfordringen tror jeg ligger for eh resten av norsk økonomi da, når det er så store geopolitiske spenninger om nå når vi er en, altså, ser bare på all diskusjon rundt renten, ikke sant?

Det er jo ikke det er jo ikke norsk økonomi alene som som er årsaken til at vi sliter med med med rentenivå, ja, da. Vi er en liten åpen økonomi, eh, i tillegg til klima, hvilken andre geopolitiske strømninger er det vi må ta innover oss og tenke på når vi ser på hvordan fondene skal forvaltes fremover? Er det noen tanker her?

Jeg nevnte jo noe i stad, altså, du ser ganske kraftige antidemokratiske strømninger steder, eh. Det mener jeg det er all mulig grunn til å være bekymret for, eh.

Kanskje, kanskje først og fremst det, og proteksjonisme, eh, altså, vi vet historisk og erfaringsmessig, så har en åpen verdensøkonomi tjent alle godt, og kanskje særlig i Norge, ikke sant?

Vi har vært i en situasjon hvor vi kunne kjøpe billig og selge dyrt, og det har jo gjort at vi har blitt en styrter rik nasjon, eh. Men med mer proteksjonisme, handelshindringer og så videre, så blir det jo krevende for len økonomi som Norge, for vi er avhengig av å få kjøpt varer ute for å for å fungere da.

Så, men det kan jo kanskje ta en liten gjenv i bruntland kommisjon da, altså, fra 1986 om at det er en sammenheng mellom utvikling, rettferdighet, altså.

Det er de tunge drivere i mange land som på en måte og det, og det er det å skape en større trygghet for mennesker, ikke sant? Det er jo noe av det aller viktigste for å roe ned på å si geopolitiske konflikter, altså, sammenhengen mellom utvikling og rettferdighet og komme seg ut av fattigdommen slike ting er og en sprengkraft i i i verdensøkonomien, mm.

Men og Norge er jo flinke på det, og men som du sier, vi er jo et lite land. Men vi har en, vi har en god stemme, eh, og oljefondet eller pensjonsfondet har en stor standing der ute, så de blir og lyttet til på det som er disse her forventning og forvaltningsdatabasen.

Politisk virkelighet, og jeg tror at det viktigste der er jo at fondet har liksom kompetanse innomhus til å orientere seg, for nå, nå, altså, nå skifter ting så fort, og det er veldig vanskelig å se at fondet skal på en måte ha en spesiell rolle å spille i dem, det er mange ting som, som, som påvirker det.

Og så for vår egen del, så vil jeg jo si at hvis vi liksom ser fondet som en, hva skal si, suksess i hele historien om norsk om norsk forvaltning av oljeformuen, hvordan vi sikret at de var på norske hender, at ikke vi ga de store multinasjonale selskapene liksom rett til å ta alle inntektene fra dette, hvordan vi bygde opp egen kompetanse rundt det, hvordan vi nå har bygd opp fondet og forvaltet det i den store og hele ganske bra.

Da tenker jeg at den største utfordringen vi har herfra og ut, det er hvordan vi på en elegant, solidarisk og rettferdig måte klarer å fase ut oljevirksomheten som skal fases ut, eh, på en sånn måte at vi får nye næringer opp som eh som vi kan leve av.

Det er jo en, hva skal jeg si, et oppdrag som ligger utenfor fondet, men når vi får større inntekter til Norge av avkastningen av fondet enn vi gjør av inntektene fra selve olje og gassvirksomheten, så viser jo det hvordan hvordan ting har snudd og hvor viktig det er at det forvaltes eh skikkelig.

I dag er total avkastning i oljefondet eh 100000 milliarder for første gang gått gjennom det, det er altså avkastningen vi har fått på investeringene våre i Oljefondet. Så det er et helt ufattelig tall.

Måten vi bygger kompetanse på i fondet er å lære av de beste og få gode råd av de beste, så eh jeg lurte på om vi bare kunne snu det bit litt og høre eh rådene dere har å gi til oss og kollegaene mine som sitter her, eller spørsmål dere har til oss sånn at vi bruker de siste minuttene på det.

Ja, altså, jeg har lyst til å gi deg et spørsmål, og det er sikkert ubehagelig å få også, fordi at du skal jo og til enhver tid eh eh være sjef for oljefondet basert på de det oppdraget du får fra Stortinget eller regjeringen, men jeg vil jo anta at du har noen meninger om endringer i rammebetingelsene for fondene for at dere skal kunne være enda bedre fremover, eh.

Og som kanskje kan møte litt sånn politisk konflikt og uenighet, hva kunne du ønske deg hvis du kunne hvis du kunne velge på øverste hylle, Nikolai, hva hadde du valgt da?

Så det er jo en slags lisp pasning dette her da, fordi, fordi som du kanskje vet, så har jo styret i Norges Bank eh forestått for Finansdepartementet at det skal åpnes opp for unoterte verdipapirer, og det er jo interessant, fordi vi har tidligere sett på eh ikke sant, at risikoen i det børsnoterte markedet er lav, mens din unoterte er høy.

Men nå er det jo egentlig blitt motsatt, vi ser jo nå at de syv største selskapene i porteføljen er 12% av fondet, ikke sant, så det ligger jo en teknologi siko der nå som vi ikke har sett før, knyttet til kunstig intelligens og så videre.

Så det, men dette her går jo der går det jo nå en politisk prosess, og den må gå sin gang, og det så får vi se hva, hva svaret på det blir, men jeg synes jo at at mandatet er utrolig bra, og hvis eh, hvis jeg hadde fått den jobben, og finansministeren har sagt, vet du hva, du kan gjøre hva du vil med de pengene, bare gjør akkurat hva du vil, så hadde vi så hadde det hadde det sett ganske likt ut sånn som det er nå, så det synes jeg egentlig er veldig flott.

Nei, altså, jeg tenkte på det du SP om i da, og det er jo at denne selskaps dialogen som dere har, den er utrolig viktig, for det som du sier, at det er noen store multinasjonale selskaper som ikke bare er tunge i pensjonsfondet, men som har en enorm innflytelse på utviklingen i verden.

Så det å utvikle denne her selskaps dialogen videre, tror jeg er ganske viktig da, men det var en, og så skal jeg bare en lite historie fra oljeskatt tid fase.

Og det var at eh det var et møte i Finansdepartementet på midten av 70-tallet da H skulle vedta oljeskatten, og det var et møte med internasjonale oljeselskaper, og da var en kvinnelig representant for et av dette oljeselskapet som stilte et spørsmål til Arne Øyen som da var leder av økonomiavdelingen i Finansdepartementet, stilte spørsmålet, Could you consider to impl brutal tax regime?

Og da ser Arne Øyen på denne, denne jenta, og så sier han, Greed, Madam, Greed, men du må ikke komme dit, altså.

Men det, dette spørsmålet da, Nikolai, ja, det, det jeg skrevet opp der for å var helt sikker på at det kommer over det, altså, fondet er jo en evighetsmaskin, eh, og det som TR Brat sa, det skal var at det beste og, og både for nåværende og framtidige generasjoner. Hvordan skal vi kunne bevare og utvikle evnen til å tenke langt i en kort tid?

Ja, altså, det er et kjempegodt spørsmål, og eh, hvordan kan vi bli mer langsiktige, og for meg så henger det litt sammen med det du sa om å, å utvikle selskaps dialogen, fordi jeg eh deler investoren inn i tre kategorier, du har spekulantene, de som er veldig korte, og så har du investorene som har ser på dette her som papir og og penger, og så har du eierne, altså, eierne som på en måte tenker kjøtt og blod, de tenker organisasjonen, de tenker hvordan de kan hjelpe til og så videre.

Og vi må flytte oss fra å være investor til å bli eier, så vi jobber nå systematisk med det i fondet, og har på en måte representanter for alle deler av fondet, hvordan vi sammen kan gå, gå inn for å gjøre dette.

Og det har å gjøre med hvem er det du rekrutterer, hvem er det du ansetter, kan de, har de vist at de tenker skikkelig langsiktig, for det vanskeligste ofte er å ikke gjøre noe. Og hvis du er eier, så skal du ikke alltid gjøre noe. Skal du sitte der rett og slett og eie, og det er dit vi skal.

Og da blir selskaps dialogen mye bedre, da blir du tatt med på alvor, og du får enda høyere innflytelse på på det som skjer rundt forbi verden, så det, det er den retningen vi har tenkt å ta fondet.

Du får en femmer på den. Ja, er det min tur, fem eller se eller f, fem og se. Ja.

Nå er det min tur, nå er det min tur, altså. Jeg har en gang i mitt liv vært på det økonomiske toppmøtet i d vås, og jeg har aldri vært så omsvermet ne, fordi at veldig mange av de som var der, de trodde at finansministeren kunne bare bestemme at nå skal oljefonden investere i ditten og datten.

Og selv om jeg forklarte det 100 ganger at vi er ikke sånn på og sånn, ja, men bare ta med deg visittkortet mitt, eh, og det bringer meg på en ting, og det er at det er rett å bli litt koky når man har så mye penger.

Og finanssektoren er en fremmed sektor for veldig mange mennesker i Norge. Og det er våre sparepenger, eh, og man må liksom inn i noe, ikke sant? Og det er bonuser her, og det er sånn og sånn type rammebetingelser, og noe av det må vi bare gjøre, fordi det er det som skal til for å få de beste folkene til å å være med.

Men hva har du tenkt å gjøre for at folk liksom til evig tid skal tenke med stolthet, dette er våre sparepenger, og ikke en eller annen sånn fremmed finansnæring der borte?

Vi må snakke om hva pengene blir brukt til, hvor viktig det er innenfor helse og skolevesen og veier, og så, det er det på en måte å snakke om det, og så er det å snakke om hvor viktig samfunnsfunksjon vår er, og det gjør jeg hele tiden.

Og det er jo litt også derfor vi er ute i offentligheten, det er jo få gjøre ikke bare de ansatte, men alle andre som eh som bor i Norge stolte av fondet, og det tror jeg vi er alle sammen.

Men jeg vil få lov til å takke dere alle tre eh for at dere kom her i dag, men ikke minst for at dere har laget oljefondet til det det er, og det er en kombinasjon av litt greed og litt omtanke og ansvarlig forvaltning og langsiktig tenking.

Så jeg synes egentlig vi på vegen av det norske folk skal gi dere en ordentlig god applaus. Tusen takk. Yes. Tusen takk, ja.

[Musikk]