Host: Hjertelig velkommen hit. Ollefondet fyller 30 år. Og det er jo en ganske utrolig historie, for det begynte jo faktisk med at Norge hadde penger som de bestemte seg for at de skal vi ikke bruke. I dag er fondet verdt 20000 milliarder. Eh, Oljefondet eier over 1% av alle børsnoterte selskaper over hele verden. Og vi har alle sammen blitt ganske rike aksjeiere, enten vi tenker over de hverdagen eller ikke. Men fondet har blitt stort. Men det er ikke sikkert at det er det mest interessante ved det. Det er mer interessant egentlig at hele modellen har holdt gjennom alle disse årene. Vi har hatt finanskrise, eh vi har hatt flere oljekriser, vi har hatt pandemi, krig og ikke minst vi hatt veldig mange ulike regjeringer, men likevel eh så har Norge i hovedsak holdt fast ved ideen om at oljeformunen, den tilhører ikke bare oss som lever nå. Selv om fristelsene har vært mange på veien. Så i dag så skal vi se både fremover og bakover. Og vi skal møte aller først mannen som fikk jobben med å bygge opp fondet fra starten. Vi skal møte noen av dem som skal utvikle det videre. Og så er det jo selvfølgelig Nikolai Tangen til slutt og som vi skal spørre om hva i all verden gjør man for å for å beskytte en så stor oljeformue eh de neste 30 årene? Og vi har hørt fra han gjennom Arendalsuka. Han har minntet oss på til stadighet at dette her kommer kanskje ikke til å vare evig. Men aller først hvordan bygger man egentlig et oljefond? Da Knut Skjær ble Olfondets første leder så var fondet ganske langt unna det det er i dag. Han fikk i praksis oppgaven med å starte alt sammen helt fra bunnen av. Han bygde organisasjonen, systemene, kulturen, eh alt som handlet om forvaltningen av norske oljeforbunn. Så det mest interessante er kanskje nettopp dette her, at det var en gjeng som startet dette her helt for bunn av eh og måtte lage spillreglene før man hele tatt visste hvordan spillet så ut. Så velkommen Knut Kjær. [applaus]

Host: Og det er det er faktisk veldig stas å ha deg her. Jeg sa jo det at det var ikke noen spilleregler, man måtte lage de litt selv. Hva tenkte du da du satt der og fikk de første kronene inn? Visste du i det hele tatt hva du skulle gjøre?

Knut Kjær: Nei, det gjorde vi jo ikke. Egentlig så var det den fineste jobben jeg har hatt i mitt liv, fordi vi kunne starte med blanke ark. Vi hadde ikke noe stort byråkrati som vi måtte omorganisere. Vi kunne rett og slett bare spørre oss, hva må vi gjøre for å gjøre dette best mulig? Og tankegangen vår var at vi måtte være internasjonale. Det vil si at vi måtte rette blikket ut av Norge. Jeg tok med meg en gruppe på sju personer, reiste til New York og London, og vi lærte fra de beste, hvordan de organiserte seg og hvordan de forvaltet. Men så var det en dimensjon her som var utrolig viktig, og det var tillitsdimensjonen. Vi måtte bygge opp en tillit hos det norske folk og i det politiske miljøet. Så det var noen pilarer vi etablerte tidlig, og den viktigste var at vi skulle bygge tillit gjennom ekstrem åpenhet. Vi skulle vise alt: hvor vi investerte, hvilke valg vi tok, og hvordan vi stemte.

Host: >> Men hadde hadde hadde politikerne den gang visst hvor stort det hadde blitt? Tror du ikke at de hadde tenkt, men ok, vi kan jo i hvert fall bruke en del? Eh eller skjønte de alt sammen?

Knut Kjær: >> Nei, jeg tror ikke de så for seg at det skulle bli så stort. Da handlingsregelen ble etablert i 2001, var forventningen at fondet kanskje ville bli like stort som ett års BNP rundt 2010. Men nå er det tre-fire ganger så stort som Fastlands-Norges økonomi, noe som var helt utenkelig den gangen. Det som var avgjørende, var at vi fikk på plass en politisk konsensus. Politikerne innså at hvis vi brukte for mye av disse pengene direkte i den norske økonomien, ville vi skape inflasjon og svekke konkurransevnen til resten av næringslivet. Det var denne dype forståelsen av nederlandsk syke og en felles vilje til selvdisiplin som gjorde at vi klarte å plassere pengene utenlands og la dem stå i fred.

Host: >> Jeg har snakket meg mange oppigjennom om om oljefond om handlingsregelen. Og det det er litt sånn kamp blant dere gutter holdt jeg på å si. Altså for det var mye menn som var involvert den gangen. Men hvem er det vi egentlig kan takke da for at vi sitter igjen med et fond på 20000 milliarder i dag? Føler du føler du at du får nok skryt og kredd for for det?

Knut Kjær: >> [latter] Jeg tenker ikke så mye på det med kreditt. Det var en laginnsats, og det var hele det norske samfunnet og den politiske kulturen som vant. Men hvis jeg skal peke på noen, så må det være de politiske lederne på den tiden, som Jens Stoltenberg og Per-Kristian Foss, som viste stort statsmannskap. Og så de utrolig dyktige fagfolkene i Finansdepartementet som tegnet opp det faglige rammeverket. Og til slutt oss i NBIM som bygde opp forvaltningen og satte ideene ut i livet med høy profesjonalitet. Det var en hel kjede av tillit og dyktighet som fungerte sammen.

Host: >> Vi må se litt fremover også. Du skal få et siste spørsmål, og det er eh er det noe som kan true Ollefondet suksess de neste 30 årene? Man kan liksom peke på en ting. Hva er det, tror du?

Knut Kjær: >> Jeg tror den største trusselen er at den politiske konsensusen i Norge kan sprekke. Suksessen skyldes at vi har forvaltet dette som en langsiktig, upolitisk formue for fremtidige generasjoner. Med et så enormt fond øker også fristelsen for politikerne til å bruke mer penger på kort sikt eller å styre fondet ut fra partipolitiske agendaer. Hvis vi mister denne selvdisiplinen og profesjonaliteten, og fondet blir politisert, da vil selve fundamentet for suksessen forvitre. Det å bevare denne institusjonelle avstanden og respekten for faglig forvaltning blir den viktigste oppgaven fremover.

Host: >> Det var veldig Jeg synes det var det var godt formulert. Tror du jeg tror folk er enig. Tusen takk Knut. Eh, veldig, veldig spennende. ... Ehm, nå har vi jo snakket om at dette skal vare i generasjoner. Eh, og menneskene som skal forvalte alle disse pengene dise 30 årene, de ser ikke nødvendigvis ut sånn som man tenker at en sånn klassisk fondsfalter ser ut. Eh, så derfor har vi i dag med oss en som er jurist og antropolog. Eh, vi har en av Fonds yngste. Vi har en av de som jobber med å bygge K inn i alt som skjer i Olfondet. Eh, så da vil ønske Emelie, Simran og Anders eh velkommen opp på scenen. Og dette her er Vi må klappe litt for dem fordi disse Dette er utrolig folk altså. Disse her de har kommet gjennom et nåløye eh som er helt altså det er helt vanvittig. Det er eh altså det det er mange tusen søkere. Eh det er så vanskelig å få jobb i Ollefondet. Alle flinke unge folk har lyst til å jobbe i Ollefondet. Eh og så her ser du de som har kommet. ... Men eh jeg har lyst å høre med dere. Hvorfor er det altså hva er det med oljefondet å jobbe der? Hvorfor er det så attraktivt og hvorfor vil dere begynne der? Vi kan begynne med Simrand. Ja.

Simran: >> Ja, jeg hadde jo tenkt til å bli advokat og så føgte jeg Nikolai på LinkedIn og så hvor kult det var å jobbe i Fondet. Så da søkte jeg meg inn på graduate programmet og tenkte det var en fin mulighet å prøve masse forskjellige team tidlig karrieren. Jobbe med masse kule folk. og samtidig bidra til noe som er samfunnsnyttig.

Anders: >> Mm. Eh, ja, jeg kom fra en ingeniørbakgrunn. Eh, så jeg hadde på en måte spesialisert meg inn på studie der. Eh, så jeg visste på en måte at det er et fagfelt jeg har lyst å jobbe lengst mulig framme i. Eh, helst med flinke folk en kan lære mye av. Og så helst da i en kontekst som en føler er bra for samfunnet. Eh, ja. Hvis en overlapper de sirklene så er jo MB midt i det smøre. Mm.

Host: >> Og det er jo ganske gøy å jobbe, altså jobbe et sted som folk har en mening om. Eller det kan være litt på godt og vondt. Du sitter i middag og så har alle en mening om oljefond eller andre arbeidsplasser man eventuelt måtte ha. Eh, og jeg tenker sånn for deg, Simran, altså, hva, hva er det folk lurer på? Hva er det de hva er det folk ikke vet om fondene som du kanskje kunne ønske at at folk eh folk der ute visste om hvordan det er? Altså, hvordan er det på innsiden altså? Kan du kan du gi oss litt sånn eh form og farge og for det må jo kjennes stort eller er det bare virker virker det bare sånn utenfra? Nei, altså det er et veldig stort fond da, så over 20000 milliarder kroner og så er vi veldig få ansatte, rundt 700. Så det er jo ganske mye ansvar fordelt per ansatt. Og det er kanskje noe man ikke vet når man tenker på fondet. Og det har ganske mange konsekvenser det at vi har vi er så store. Vi har det er det er en del utfordringer fordi hver gang vi skal handle så kan vi bevege markedet. Så når vi kjøper noe så kan vi dytte prisen opp. Og når vi selger så kan vi dytte prisen ned. Så vi må være veldig forsiktige da. Eh, og så er det veldig høye hånd. Du kan ikke du kan ikke sitte sånn helt på egenhånd. Du må, det må gå. Det er ikke sånn at du bare kan trykke på knappen eller hvordan?

Simran: >> Man jobber jo sammen da, men man får ansvar veldig tidlig og ringe Nikolai og spørre hver gang du skal eller vet ikke hvan.

Simran: >> Nei, nei, det blir delegert ned da. Så selv når man er ganske ny fondet så får man det ansvaret om å lære seg hvordan man skal trykke på den knappen og ja, det er det er ganske tungt, men det er veldig motiverende også. Altså jeg ble jo veldig bekymret da jeg leste CV-en holdt jeg på å si til Emely og hun er jo både jurist og antropolog. Eh og så tenkte jeg sånn hvorfor er ikke altså økonomer det er ikke bra nok lenger tydeligvis for å få jobb i olfond. Man skulle tro at det hvis det var et sted de tenkte økonomer og bare det så var det jo på en måte i oljefonden da. Så jeg som økonom tenker at at jeg blir liksom bekymret for hele hele utdanningen min. Men hvorfor trenger man sånn som deg i oldfond egentlig?

Emely: >> Ja, altså det er jo fortsatt mange økonomer og finansfolk som jobber i MBYM, men jeg tror det er kjempeviktig å ha folk med forskjellige bakgrunn som jobber i et investeringssom, nemlig fordi vi investerer i selskaper som driver med alt mulig rart. Mm. Eh, så for å ta et konkret eksempel da, så jobber jeg på eh teamet som gjør aksjeinvesteringer i helsesektoren. Og da investerer vi i selskaper sånn som Novordisk som lager os empic for fedme og diabetes. Og da medisinsk vet vi jo at det funker. Finansielt klarer man å regne seg frem til hvor stort marked det er. Men fra et antropologisk perspektiv så kan man jo tenke på stigma rundt vekt og vektap og ha litt andre perspektiv på på hvor stort dette markedet egentlig blir. Og altså når nordisk saksøker et selskap så for at de selger kopia og seik så klarer å hatt syn på det. Og så jeg tror det er viktig å ha folk med masse forskjellige bakgrunn og det er jo ikke bare jeg som ikke har finansbakgrunn. jobber med leger og filosofer og mye forskjellig. Så det tror jeg bare er positivt.

Host: >> Jeg ble litt betrygget nå altså. Det det går bra det. Jeg skjønner at de vil ha deg i Ollefepået. Eh og så Anders, du har jo den kanskje jobben som er liksom vanskeligst for folk utenfor å se for seg. Jeg vet ikke helt. Eh, du bygger jo eh alle disse KI-verktøyene som Mollefondet bruker. Så lurer jeg litt på altså hva er forskjellen mellom å bygge dem? Du må jo også få kollegaene dine til å ta de i bruk. Og du har jo selvfølgelig de yngste ine here, de har det vel kanskje litt mer i seg. Så har du du har forskjellige generasjoner, forskjellige typer folk. Hvordan er det du hvordan jobber du med det både for å bygge og få folk til å faktisk eh sette i gang da?

Anders: >> Mhm. Ja, det er jo to litt forskjellige ting. Eh, når vi bygger nå så bygger vi veldig veldig små team. De blir egentlig mindre og mindre. Så nå er vi sånn kanskje to utviklere og en til to fra avsluttbrukerne fra et eller annet sted i organisasjonen. Eh, en jobber veldig tett. Prøver å være sikker på at det som bygges faktisk er nyttig da eh for de som skal bruke det. Og eh den dialogen holder vi ganske close. Og så når ting begynner å bli klart, da ruller vi da gjerne ut til alle. Eh, og da opplever vi at det handler veldig mye om på en måte bare bevisstgjøring og litt opplæring. Eh, vi vil liksom få folk raskest mulig til det punktet der de er sånn, ah, her kan dette hjelpe meg eh gjøre livet mitt litt enklere. Eh, og straks folk kommer dit så er så er mye gjort da. Eh, så vi kjører ganske mye opplæring. Eh, og så skal det jo sies da at når du får et nytt verktøy, så er det ofte en liten sånn der en lit kne i starten her. Det tar litt tid å liksom komme i gang. Eh, og vi ser at mange kan synes det er vanskelig å finne tid til det. En veldig travel hverdag, sant? folk har nok å gjøre fra før. Eh, og da hjelper det veldig at de fleste er veldig ja, nysgjerrige og ivrige i de fleste ald og ikke minst pushe fra Nikolai og toppen da hjelper veldig der. Host: >> Men hva er det dere bruker K til i dag? Jeg har har hørt litt eh litt sånn ting som overrasker meg. Kan ikke du fortelle litt om... eh Altså dere bruker det overalt, men litt sånn konkret.

Anders: >> Ja, det er jo Gisler mye da, så er mye mye å gå gjennom. Eh, men ja, litt sånn som Simon var inne på da, så er vi jo en veldig liten organisasjon egentlig. Eh, så begrensningen vår er nesten alltid bare arbeidskraft. Så de fleste tingene vi gjør på AI handler om da en eller annen form og farge. Eh, så det er kanskje to sånne røffe kategorier. Du kan si vi jobber mye med å frie tid. Eh, vi tenker at hvis noe kan gjøres eh vel så bra av A, så er det ingen grunn til at vi skal bruke energi på det. Da vil vi heller frie i den tiden to å gjøre grundigere analyser og gjøre på en måte mer velloarbeid beslutninger. Og vi vi tror at da hjelper å tjene penger.

Host: >> Men dere har jo k inni for eksempel kan jo lese e-poster og alt mulig. Høres jo...

Anders: >> Ja. Ja. Vi høres littut. Vi har knyttet våre e- system opp til ja mange titalls system da. Eh e-post, Teams, eh, data, varehus, kodebaser og så videre. Så har vi jo selvfølgelig litt sånn guardrails her og der da for å holde så...

Host: >> hvis han sender e-post til dere, så er det bare a som sa. Det er jo litt eh...

Anders: >> ja nei den har selvfølgelig visse visse avgrensninger rundt personata og så videre, men der er folk veldig flinke å klassifisere alle dataene vi har, så vi er veldig lett å fors å sette litt sånn ramme på toppen da.

Host: >> Mhm. Eh Siman, altså det det er jo 700 ansatte. Eh jeg hørte du sa at det er litt lite. Jeg tenker det er jo mange som kanskje lurer på hva gjør de alle hva gjør de alle sammen? Altså det er jo bare å kjøpe og sel altså hvorfor trenger man egentlig så mange? Jeg tenker sånn jeg kjøper fond med nettbanken jeg det går av seg selv på en måte altså. Hva hva er forskjellen? Hvorfor hvor hvorfor må det være så mange folk som sitter og passe på?

Simran: >> Ja, nei, det er godt spørsmål. Ehm vi er vi har jo veldig mange forskjellige oppgaver da. Eh men eh altså på indeksssiden så har vi mange som må forstå teknologi. Vi må jobbe tverrfaglig. Så det handler ikke om å kunne på en måte forstå sin egen domene, men også jobbe på tvers av domener også. Så...

Host: >> Så det er mange kule prosjekter som vi har eh der vi trenger folk da. Og Emely du er jo ute har jo vært gjennom på en måte overalt i oljefondet og du er ute nå og representerer ollefondet i møte med kjære selskaper og og altså hvordan er det altså det må være et kjempeansvar og alle vil jo på en ...

Emely: >> Ja nei man kjenner definitivt på litt press men det er jo veldig spennende å få så mye ansvar til i karrieren litt sånn som Simon snakket Eh, så en stor del av min jobb har med selskapsmøter og stemmegivning. Så når det gjelder selskapsmøter så er det en fordel NBIM har som ikke alle andre invest...

Host: >> Mm. Og Anders, du holder på med KI som kanskje er liksom det mest abstrakte for de fleste av oss, men hva er det vi må skjønne med KI som veldig mange ikke forstår i dag?

Anders: >> M Nei, det er jo kanskje at det er på en måte mange nivåer å bruke AI på det. Ehm de fleste begynner jo på en måte med første steg som er liksom å skru på copilot eller cloud eller chat IP 10 eller noe sånt. Eh og det er jo for så vidt fint, men problemet er at den kan jo ingenting om bedriften, ...

Host: >> Mm. Du føler at det er kanskje noen som at det er noen burde haste litt mer for...

Anders: >> Ja. Eller som ikke hos [latter] dere, men andre kanskje. Ja. Eller det er på en måte hvis vi ser at mange på en måte gir steg en da. Det er veldig bra, skru det på, men men da i seg selv er på en måte ikke en strategi eh hvis du har lyst å få på en måte realisert litt av mulighetsrommet som er de...

Host: >> Men det kan vi sikkert flere av oss sa inspirasjon. Og Nikolai er jo veldig opptatt av å få i, det vet vi. Han er en entusiast. Er det noe er det av til med å si sånn men Nikolai vi kan ikke bruke k til alt akkurat det er det liksom lov å si er det lov åå arrestere han litt eller si bare [latter]

Anders: >> eh neid det er definitivt lov eh vi altså Nikolai blir jo veldig gira og det er jo smitte over på oss. Han har tilgang og på liksom mange av disse topplederne i nai. Ehm, så det er jo veldig interessant, men det er klart at de snakker jo til en viss grad sin egen bok og så det er av og til litt av vår rolle da er jo på en måte å komme inn og se litt sånn hva er hype, hva er reelt, eh, være litt sånn pragmatiske på hva vi skal gjøre. Så det skjer absolutt at vi sier liksom ne kai dette er ikke relevant for oss. Men

Host: >> er du enig, Emil? Emely: Ja, definitivt. Men jeg tror det som er veldig gøy med å ha en så ki entusiast på toppen er jo tilliten vi får, selv om vi ikke har en teknisk jobb, til å leke med disse verktøyene og være med på å forme hvordan fondet bruker KI i jobben.

Host: >> Mm. ... Mhm. ... Simon, er jeg enig?

Simran: >> Ja. Altså jeg vil si legge til et en god grunn to å investere i den AI kompetansen, ikke bare for å liksom bli mer teknisk, men også for å på en måte forstå hvordan markedet utvikler seg i den retningen hvis man skal ha et syn på hvordan altså det her er liksom et stor transformation da. Så hvordan er det vi skal forstå det uten å være en aktiv del av det og heller enn å sitte på utsiden og passivt observere det sånn litt mer sånn teoretisk så er vi liksom inni det og vi kan forstå det og forstå hvordan den reisen utvikler seg over tid.

Host: >> Mhm. Det er klart for oss i amime da skal vi si er jo livet kanskje spesielt mye lettere da synes jeg fordi det er sånn

Anders: >> eh vi får gjort opplæring for alle ansatte. Det hjelper veldig for oss at alle snakker litt sånn samme språk, sant? Hvis vi for eksempel skal prøve å se om vi skal anskaffe en AI relatert løsning, så så hjelper det veldig at compliance og juridisk og alle disse har hatt opplæring, sant? De kan gjøre mye bedre vurderinger, prosessen går raskere og det gjør at vi på en måte er mye mer skikket til å konkurrere da i den bransjen vi er, der teknologi går veldig raskt og vi er nødt til å være på ball. Så så vi ser jo at hans entusiasme smitter på oss. Eh han Nikolai kjenner jo veldig på at ting haster. Eh og da tror jeg er litt sunndt. Eh vi tror og at det er sunt for Norge generelt. Så vi prøver jo på en måte vi ser at det finnes miljøer for det sånn som det var jo i AI tidligere år. Eh veldig vellykket og det viser liksom at det er tusenvis der ute da som er gira hard drive har lyst åå stå på innenf AI. Så det er jo noe vi har lyst til å på en måte stimulere. Så neste år når det NM i mars, da er vi med liksom å realisere da og lyst å løfte fram de talentene vi har og på en måte skape den kompetansebyggingen. Så det blir veldig gøy.

Host: >> Dette var en veldig god overgang til vår neste gjest. Tusen takk Simran nemlig og Anders. Veldig spennende. Veldig flinke flinke folk. Ehm [applaus] en ting er jo å bygge et statlig investeringsfond over 30 år. noe helt annet er jo å forvalte det gjennom de neste 30. Ehm nå er det jo og det er å sparke in åpne dører, det er krig, det er geopolitisk uro, eh det er handelskonflikter eh og men vi har også fått noen teknologiselskaper som er så store at Ollefondet eh ikke kan unngå å ha veldig mange penger investert i få selskaper. Så eh hvordan forvalter man 200000 milliarder kroner når man ikke aner hvordan verden ser ut om 30 år? Velkommen Nikolai Tangen. [applaus] Altså du får veldig mye skryt av disse unge unge folkene her om denne K entusiasmen din. Og det er jo eh vi som har fulgt av mange år, det det er jo fascinerende hvor eh hvor hvor altså hvor glimt du får øy når du snakker om K da. Så jeg lurer på hvor er det den entusiasmen din kommer fra egentlig? kan kanskje kan smitte opp litt på sånn som meg som er litt kanskje litt

Nicolai Tangen: >> ne altså den kom jo den kom jo for tre f år siden for vi har jo en podcast og der får vi snakke med med topplederne i hele verden og vi fikk snakke med de som leder de største teknologiselskapene og det var da jeg plutselig skjønte at wow dette her er jo helt dette er jo helt utrolig

Host: >> er det alt som er like gira eller

Nicolai Tangen: >> nei det er jo aldri det eh [latter]

Host: >> for det er jo det er jo det er jo ikke si det er jo krevende når noen kommer og trer noe nytt over hodet på de hvert fall hvis det er noe teknisk

Nicolai Tangen: >> det er alltid krevende du liker å jobbe på den måten man alltid jobber på.

Nicolai Tangen: >> Ja, det er alltid krevende fordi egentlig så har er det veldig mange mennesker som ikke er noe glad i forandring i det hele tatt og vi har holdt på med å gjøre en ting på en måte veldig lenge. Og da er det ikke noe gøy at noen kommer og sier at nå må du gjøre det på en annen måte. Så du som alltid så har du en tredel som går foran og som elsker det. Så har du 1 tredel på midten hvor det går litt tregere og så har du en tredel på slutten der hvor de må sparke litt i rumpa.

Host: >> Men de de får lov til å være olfået de og.

Nicolai Tangen: >> Ja, men de må jo ta dette i bruk. Fordi greia er det at hvis du ikke tar det i bruk så får du ikke gjort jobben din skikkelig. Altså det å få å kunne bruke AI, jeg tenker det sånn at hvis du har 100 IQ, hvis du bruker AI så får du 25 ekstra IQ. Sånn er det.

Host: >> Alle vil jo ha 25 ekstra IQ.

Nicolai Tangen: >> Ja, det skulle man tro. Absolutt.

Host: >> Ja. Eh du har også snakket om dette før og jeg sa snakket litt om det innledningen at eh nå er det jo noen veldig få store selskaper som gjør at Ollefondet eh har en veldig stor eiandel i få selskaper. Eh og det er jo sånn det er jo sånn det fungerer. Altså det er jo sånn forvaltningen fungerer. Ehm altså hvor bekymret er du for det? Altså man kaller det for konsentrasjonsrisiko. Så hvor bekymret er du for den? Hvor mye mye tenker du på den?

Nicolai Tangen: >> Ja, vi er jo bekymret for det. Vi leverte jo tall her i Damores og eh de 10 største selskapene i Oljefondet nå de står for 25% av aksjeporteføljene vår. Altså 25% så de har blitt veldig viktige. Og mange av disse selskapene er jo nå større enn land ikke vel. Altså Microsoft og Nvidia er jo liksom større enn hele børsverdien i i store land. Så de har jo blitt kjempestore. De er mektige, de har god råd. Så det er jo det har jo skjedd en stor forandring her da.

Host: >> Men hvorfor har det blitt sånn? Jeg har hørt deg forklare det før, men jeg tenker at det er spennende for folk å høre at er det litt sånn at at det er et sånn veldig The Winner takes a DL marked altså? Kan du snakke litt om det?

Nicolai Tangen: >> Ja, altså det er noe som skjer i samfunnet generelt da. Dette med at vinneren tar mer og mer av kaka. Og vi ser det i alle industrier, ikke sant? I fotball, hvor mye Kjen og Håland.

Host: >> Du ser det i popmusikken, ikke sant?

Nicolai Tangen: >> Tayorswift.

Host: >> Hva? Taylorswift. Det er flere som hører på Tayorswift. er de som hører på all jazmusikk og klassisk musikk til sammen, ikke sant. Det er blitt helt enormt.

Nicolai Tangen: >> Ja.

Host: >> Jeg som er sist skjønner det, men...

Nicolai Tangen: >> Ja. Ja. Så vi ser vi ser det i alle industrier, vi ser det i kosmetikkindustri, luksusindustri, og i teknologibransjen fordi det er så dyrt å utvikle det videre. Så da får du disse konsentrasjonene som er veldig interessante.

Host: >> Men det går det går mye... og hvorfor trenger vi aktiv forvaltning når det liksom høres ut som man egentlig holder på med et indeksband?

Nicolai Tangen: >> men jeg må si en ting. De som har tjent mest på dette her i hele verden, hvem er det? Det er dere. Bare i første halvår i år tjente vi over 1000 milliarder på teknologiselskapene våre, ikke sant. Det er helt enorme summe.

Host: >> Men dette går jo mye automatisk. Eh, altså når disse selskapene blir større så kjøper Ollefond en... Ja. Så eh sånn enkelt forklart så har vi to deler i fondet. Vi har den ene delen som er veldig nær indeks, altså hvor vi følger denne handlelisten fra Finansdepartementet. veldig... Men hvordan forbereder man seg best mulig? Man aner jo veldig liksom mindre og mindre nesten om hvordan fremtiden ser.

Nicolai Tangen: >> Nei, altså utviklingen går fortere og fortere og det skjer mer og mer. Det første man må gjøre er å ha de smarteste folka. Altså du må ha flinke det er de første av der.

Host: >> Ja. Det var de dere. Så tre er det her. Og jeg synes jo det var litt interessant fordi da vi ansatte Simron så fant jeg jo ut etterpå at vi faktisk hadde allerede hadde ansatt søsteren hennes to år før og da tenfattelig to så flinikke mennesker fra en familieen. Så jeg sendte jo brev til foreldrene hennes.

Nicolai Tangen: >> Så jeg sendte jo brev til foreldrene hennes.

Nicolai Tangen: >> Jeg bare sånn unnskyld jeg vet ikke hva dere har gjort med barna deres men det har i hvert fall gjort noe helt fantastisk.

Host: >> Ja. Hva hva svarte de på det? Hva hadde de gjort med hvordan hadde de fått til sånne barn? Ja, det er jo en lang historie. Eh,

Nicolai Tangen: >> du kan ta det etterpå. [latter]

Nicolai Tangen: >> Eh, men i hvert fall, det begynner jo med å ha eh de flinkeste og dyktigste menneskene som har evne til å omstille seg i kveld, så er det å alltid ligge i forkant på teknologien. Og det er det vi har gjort på AE, for du må du må være fremst på teknologi, for ellers så gidder ikke folk å jobbe deg. Fordi hvis du er flink på teknologi og du ikke får lov til å bruke verktøy, så er det jo ikke noe gøy, ikke sant? Det er som å du skal liksom gå skistafetten uten staver. Det er uinteressant. Og så må du jo ha godt forhold til Finansdepartementet, til styret ditt, til liksom de som er rundt deg da. Så det er mange ting som skal til. Og så tror jeg ikke at så tror jeg ikke vi kan forutse hva som skal skje. Så du må på en måte bare like forandring og være klar på å forandre måten du jobber på hele tiden.

Host: >> Ja. De neste 30 årene, hva er den største risikoen for oljefondene? Eller flere flere. Er det er det børsfall? Er det liksom enda mer geopolitisk spitse? Er det Er det K?

Nicolai Tangen: >> Vet du hva? Vi har ingen vi har ingen peiling på hva som kommer til å bli de største utfordringene. Vi har ingen i det. Jeg tror i dagens samfunn, du kan maksimalt forutse hva som kan skje de de neste tre årene, ikke sant? For fire år siden så fantes ikke AI sånn som vi kjenner det i dag. Det skjedde så fort. Og det neste som kommer til å skje kommer til å skje kjempefort. Vi tenkte jo ikke, vi tenkte ikke på Ukraina krigen. Vi tenkte ikke på Hormusrede. Eh, vi tenkte ikke på finanskrisen. Vi tenkte i hvert fall ikke på covid. Så alle disse tingene har vi ikke tenkt på. Så man må rett og slett bare ta tingene som de kommer og være og være forberedt på det.

Host: >> Du ble jo 60 her tidligere denne uken. Eh, som jo det er jo helt helt utrolig. Synes du holder synes du holder deg godt. Det er god energi, ikke sant? Fortsatt.

Nicolai Tangen: >> Ja da. Det er fint.

Host: >> Det er fint fremdeles. Og så er det jo så jeg tenkte at du kanskje du kan se litt sånn 30 år frem når oljefondet er 60 år da som som du er nå altså. Hvilket råd vil du vil du gitt til lederen av Olfondet om 60 år og da er det på vet ikke hva olfond er på deg om det er på 40000 milliard eller om det er på 140 eller det blir jo spennende å se men har du så hva hva tenker du det er viktig om 30 år?

Nicolai Tangen: >> Nei, jeg tror det er på det mye av det samme. Jeg ansette [kremter] de beste folkene, ha den beste teknologien, være skikkelig og redelig og ordentlig på alt du gjør. Sørg for at det er tillit til fondet i eh samfunnet. At politikerne har tillit til fondet, men også at alle alle i Norge har tillit til fondet. Så jeg tror det går på veldig mye av det samme. Ta en dag av ta en dag av gangen.

Host: >> Mm. Og skikkelighet og integritet og målbarhet, det må fortsette. Det er jo det er jo sånn rød tråd gjennom her. Ja, og det startet jo med Knut ikke vel. Knut la jo premisse da han startet fondet. Yngve eh kom etterpå og sørget for at veldig mye var på plass. Så da jeg overtok så var det jo et helt supert fond. Og det er det forhåpentligvis også når nestemann eh eller kvinne skal overta om fire år.

Nicolai Tangen: >> Om fire år. Ja. Du har du har du stoppeklokke på fortsatt skal du kalle deg? Nei, jeg har da jeg har et sånn nedtellingsur sånn som sånn som man har i militæet sånn dimmeur da har jeg på veggen og så i ganske det er ganske svært da og så noen spør så Nikolai hvorfor har du sånn dimur på jobben synes du ikke det er noe gøy eller så j men det er jo akkurat derfor jeg har det for det er så gøy at vi må få gjort veldig mange ting, fordi noen ganger så kommer det folk da og så sier de sånn ja men Nikolai dette her kan vi jo gjøre i januar og så sier jeg ja men det kan vi jo ikke gjøre i januar for jeg har jo bare 1462 dager igjen. Og så sier de, "Oi, ja, du har bare 1462 i dag." Ja, men du da gjør vi det med en gang.

Host: >> Ja, det er faktisk eh...

Host: >> og det handler selvfølgelig om for at dette er jo et et åremål, så du kan jo ikke sitte til leid.

Nicolai Tangen: >> Nei. Vær ut...

Host: >> i dette fondet. Så det er faktisk bare...

Nicolai Tangen: >> der er ut. Og det gruer jeg meg til allerede, for jeg elsker jobben min.

Host: >> Eh, det det det føler jeg at det synes da.

Nicolai Tangen: >> Ja.

Host: >> Eh, tusen takk, Nikolai. Eh, det blir de neste 30 årene det da det kommer til å handle om å bevare, fortsette å bevare tilliten eh og bevare verdiene. Eh, og det vet jeg at, altså vet at du er opptatt av at eh og ikke alt kan ikke forsvinne over natten, men mye kan forsvinne over natten. Eh, og det det tror jeg du har minnet folk på eh over flere år nå. Så det det vi kan ikke tale som selvfølge. Eh selv om barna går rundt og synger at vi kan kjøpe hele Sver. Jeg er enig med Knut at den sangen der den er det er ikke noe særlig bra. Så tusen takk til Nikolai eh til Knut Kjær og til Emely Simr og Anders. Og takk for oss.